Erstatningskrav - løsemiddelskade

Dommere: Gussgard, Utgård, Aarbakke, Gjølstad, Smith

A hadde arbeidet som billakkerer fra 1948 til august 1990 da han ble sykmeldt og ikke kom tilbake i arbeid. Løsemiddelskade ble diagnostisert av hans primærlege i oktober 1990.

Yrkesskadeforsikringsforeningen hadde to innsigelser mot hans erstatningskrav. Prinsipalt ble det anført at skaden måtte anses konstatert før loven trådte i kraft 1. januar 1990, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 21, subsidiært at kravet var foreldet, jf. lovens § 15. Oslo byrett la til grunn at kravet var foreldet og tok ikke standpunkt til konstateringstidspunktet. Lagmannsretten fant at As symptomer på løsemiddelskade ikke hadde vært så uttalte at skaden kunne anses konstatert før høsten 1990. Kravet ble ikke ansett foreldet. Høyesterett konkluderte også med at skaden ikke kunne anses konstatert før høsten 1990. Ved vurderingen ble skadens art tillagt betydning, idet en løsemiddelskade dels ytrer seg ved symptomer som i dagliglivet oftest ikke forbindes med skade eller sykdom av noen særlig varighet. Det ble lagt vesentlig vekt på at det ikke var opplysninger i saken om sykefravær, eller at A hadde fått legebehandling for annet enn smerter i skuldre og armer. I tvilstilfelle skal det også utvises en viss liberalitet i skadelidtes favør. Om dette og den nærmere forståelse av konstateringsbegrepet i § 21 ble det vist til Rt. 2000 side 70. Etter lovens § 15 foreldes et erstatningskrav etter 3 år, regnet fra utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren "fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet". Høyesterett la til grunn at det er et vilkår for at fristen skal begynne å løpe, at skadelidte hadde eller burde skaffet seg kunnskap om hvilket forsikringsselskap kravet skulle rettes mot. A ble ansett å ha hatt tilstrekkelig kunnskap om løsemiddelskaden i hvert fall høsten 1992 da han fikk vite at trygdekontoret hadde godkjent skaden som yrkesrelatert. Han trengte da noe tid for å finne ut hvor kravet skulle rettes. Opplysninger om dette burde han kunne innhentet før utløpet av 1992. Fristen ble avbrutt ved forliksklage 5. november 1996, og kravet var da foreldet.