Grunnlaget for etterberegning av merverdiavgift

Dommere: Aarbakke, Tjomsland, Utgård, Flock, Bugge

Vest Kontorutvikling AS hadde solgt nye kontormaskiner og overtatt brukte maskiner fra kundene for skroting. I salgsdokumentene var de brukte maskinene ført opp med et beløp til "innbytte" el.l. I avgiftsoppgavene vedrørende merverdiavgiften var det sistnevnte beløpet behandlet som rabatt på de nye maskinene. Ved en etterberegning la avgiftsmyndighetene til grunn at uttrykksmåten i salgsdokumentene måtte være bindende for selskapet, slik at det forelå byttehandel, jf. merverdiavgiftsloven § 19 første ledd første punktum. Til det etterberegnede avgiftsbeløpet var lagt tilleggsavgift med 10 %.

Høyesterett (med flertall 4-1) stadfestet lagmannsrettens dom, som kjente avgiftsvedtaket ugyldig og tilpliktet staten å betale tilbake det selskapet hadde innbetalt. Spørsmålet om det forelå byttehandel kunne ikke avgjøres på det grunnlag at uttrykksmåten i salgsdokumentene på rettslig bindende måte avgjør avtalenes innhold og karakter. Alle opplysninger som forelå måtte tas i betraktning, og også salgsdokumentene måtte gjøres til gjenstand for en fri bevisbedømmelse. Ved denne måtte det salgsdokumentene utsa tillegges vesentlig bevismessig vekt. Avtalenes innhold og karakter måtte videre bero på alminnelige prinsipper for avtaletolkning. Flertallet fant ikke grunnlag for å fravike lagmannsrettens bevisbedømmelse og avtaletolkning, som bygget på de nevnte prinsipper, og forkastet statens subsidiære anførsel om at lagmannsretten hadde tatt feil. Mindretallet tok til følge statens subsidiære anførsel om feil i lagmannsrettens bevisbedømmelse og avtaletolkning, og stemte for å frifinne staten, også når det gjaldt tilleggsavgiften.