Nakkesmerter etter bilsammenstøt

Dommere: Rieber-Mohn, Coward, Oftedal Broch, Utgård, Gjølstad

Saken gjaldt spørsmålet om det var årsakssammenheng mellom en bagatellmessig bakfrapåkjørsel og varige helseplager, fortrinnsvis i form at smerter i nakken, og i tilfelle om det var en så vidt nær årsakssammenheng at forsikringsselskapet ble erstatningsansvarlig. Ved sammenstøtet i 1993 oppsto skader på den påkjørte bil, som kvinnen førte, som ble reparert for 325 kroner.

Både byrett og lagmannsrett kom til at det var en erstatningsbetingende årsakssammenheng mellom trafikkuhellet og As mer varige plager. Begge domstoler tilkjente henne erstatning for lidt inntektstap og påførte utgifter. Byretten ga henne erstatning for tap i fremtidig erverv i 2 år, mens lagmannsretten ikke fant grunn til en slik tidsbegrensning. Høyesterett kom til et annet resultat enn de tidligere instanser og frifant forsikringsselskapet. Spørsmålet om det forelå årsakssammenheng mellom påkjørselen og As varige plager voldte en del tvil, også fordi det på dette punkt var uenighet mellom de rettsoppnevnte sakkyndige om den faktiske årsakssammenheng. Ut fra en bevisbyrdebetraktning kom Høyesterett til at selskapet ikke hadde ført tilstrekkelig bevis for at de varige nakkeplager ville ha inntrådt uavhengig av uhellet. Rettslig sett forelå derved en årsakssammenheng. Men As uvanlige sykdomsforløp etter påkjørselen, med rask tilheling av den meget begrensede bløtdelsskade som uhellet medførte, og en plutselig og betydelig forverring med til dels nye symptomer 2 måneder senere og deretter en kronifisering av plagene, var atypisk. På dette punkt var det langt på vei enighet mellom de sakkyndige. Høyesteretts konklusjon ble, på bakgrunn av det uvanlige sykdomsforløp, at de senere varige plager ble ansett som så fjerne i forhold til det opprinnelige og meget beskjedne sammenstøtet, og så avledete i forhold til den begrensede bløtdelsskade som derved inntraff, at det ikke var rimelig å pålegge forsikringsselskapet ansvar.