Prioritet av salgspant

Dommere: Aasland, Tjomsland, Bruzelius, Skoghøy, Frisak

Saken gjaldt spørsmålet om et ikke tinglyst salgspant i motorvogn har prioritet fremfor tidligere etablert "flåtepant" i den næringsdrivendes motorvogner etter panteloven § 3-8 første ledd bokstav a.

Panteloven § 3-4 tredje ledd er gitt tilsvarende anvendelse ved pant i motorvogner, anleggsmaskiner mv. etter § 3-8. Høyesterett fant at det følger av panteloven § 3-4 tredje ledd at et gyldig stiftet salgspant har prioritet fremfor flåtepant. Etter ordlyden i panteloven § 3-4 tredje ledd er flåtepanteretten begrenset til pantsetterens rett i motorvognen. § 3-4 tredje ledd sier således også noe om omfanget av panteretten i driftstilbehør, men da som en konsekvens av at salgspantet har best prioritet av disse to panterettene, og gir panthaver etter driftstilbehørspantet en form for opptrinnsrett etter hvert som det nedbetales på salgspantet. Driftstilbehørspanthaveren trer inn i salgspantsetters rett og får ikke større rett i forhold til salgspanthaver enn det salgspantsetteren hadde. Høyesterett fant at uttrykket "beheftet med salgspant" i § 3-4 kun oppstiller et krav om at det foreligger avtale mellom partene om et gyldig stiftet salgspant. Det er ikke et krav om rettsvern for at salgspantet skal være gyldig mellom partene. Høyesterett fant ikke at de krav som stilles i § 3-17 første til tredje ledd for at salgspant skal få rettsvern, også skal gjelde i forholdet mellom salgspant og flåtepant. Høyesterett stadfestet lagmannsrettens dom som igjen stadfestet byrettens dom.