Rådgivningshonorarer - utbytte

Dommere: Coward, Skoghøy, Rieber-Mohn, Gjølstad, Smith

Saken gjaldt et krav på honorar for finansiell rådgivning til et aksjeselskap som endte med at selskapets aksjer ble solgt til en ny eier. For Høyesterett var spørsmålet utelukkende om utbyttereglene i aksjeloven av 1976 §§ 12-4 flg. kom til anvendelse på kravet.

Både byretten og lagmannsretten hadde svart benektende på dette spørsmålet, og Høyesterett var enig i det. Høyesterett antok at det bare kan være aktuelt å se et slikt rådgivningshonorar som utbytte dersom rådgivningen må sees som en klar særfordel for de selgende aksjeeierne. I den konkrete saken tydet både bakgrunnen for rådgivningsavtalen, innholdet av avtalen, og det rådgivningsarbeidet som førte frem til oppkjøpet, på at det sentrale formålet var det mer langsiktige å videreføre selskapsinteressene.