Særlige pensjonsforpliktelser

Dommere: Aarbakke, Utgård, Flock, Lund, Holmøy

Breivik tok i 1984 initiativ til og ble medstifter av Oslobanken AS. Han ble ansatt som bankens første administrerende direktør og ble dermed medlem av styret. Etter en tillitskrise i forhold til noen andre styremedlemmer i 1988, som mente at Breivik ikke hadde rapportert alle tapsutsatte engasjementer og heller ikke fulgt slike engasjementer opp i tilstrekkelig grad, fratrådte Breivik 17. mars 1988 sine verv i banken. En fratredelsesavtale inngått samme dag sikret Breivik lønn og andre fordeler i en toårsperiode og dessuten særlige pensjonsrettigheter.

I en tilleggsavtale september 1990 ble det presisert at disse gikk ut på at banken skulle betale pensjonspremie, at Breivik skulle ha pensjonsalder 60 år, og at pensjonen skulle beregnes av hans lønn. Rettighetene var delvis sikret ved en pensjonsforsikring, men for de deler som gikk utover forsikringen, skulle banken svare direkte. Etter at Oslobanken var blitt insolvent, ble det i 1993 besluttet at den skulle underkastes en styrt avvikling, finansiert av Statens Banksikringsfond og Forretningsbankenes Sikringsfond, som stilte garanti for bankens forpliktelser. Overfor Breivik gjorde banken gjeldende at den var ubundet av de særlige pensjonsforpliktelsene overfor ham. Banken fikk medhold i byretten og i lagmannsretten, som bygget på læren om bristende forutsetninger og avtaleloven § 36. Høyesterett avgjorde at pensjonsforpliktelsene overfor Breivik var bindende for Oslobanken. Selv om det ikke var klart at pensjonsavtalen var behandlet av de kompetente organer i banken - representantskapet og styret i fellesmøte, eventuelt representantskapet alene - kunne banken ikke påberope eventuelle kompetansemangler etter å ha utvist passivitet vedrørende dette frem til 1998. Det er heller ikke urimelig av Breivik å gjøre pensjonsrettighetene gjeldende. Oslobanken hadde erkjent at pensjonsordningen var vanlig for administrerende direktører i banker. Den omstendighet at Breivik hadde med-virket til at Oslobanken fikk problemer i 1988 sett i sammenheng med at banken senere ble insolvent og ble besluttet avviklet, ga ikke banken grunnlag for å anse seg ubundet av sin pengeforpliktelse overfor Breivik.