Skatterett

Dommere: Flock, Frisak, Bruzelius, Lund, Holmøy

Setsaas Gruppen AS var i første halvdel av 1990-årene morselskap i Setsaas-konsernet som omfattet en rekke heleide datterselskaper. I forbindelse med at et av datterselskapene gikk konkurs ble en gjeld på til sammen kr 40 000 000 belastet en såkalt "konsernkontoordning" som selskapene i Setsaas-konsernet hadde. Beløpet ble utgiftsført av morselskapet og godkjent som fradragspost ved ordinær ligning for 1993. Etter bokettersyn ble ligningen senere endret slik at morselskapet bare fikk godkjent 1/16-del av tapet. Setsaas Gruppen AS ble i 1995 fusjonert inn i Brødrene Dahl AS og dette selskap gikk til søksmål mot staten. Byretten opphevet ligningen som ugyldig for så vidt morselskapet ikke hadde fått fradrag for tap på de kr 40 000 000. Også lagmannsretten opphevet ligningen, men bestemte samtidig at fradrag bare kunne gis med vel kr 7 000 000.

Høyesterett ga skattyteren medhold og stadfestet byrettens dom. Det avgjørende spørsmål var om morselskapet kunne kreve at datterselskapene dekket en del av tapet på de kr 40 000 000. Dersom morselskapet ut fra det interne rettsforhold med datterselskapene ikke hadde noe slikt krav, hadde selskapet rett til inntektsfradrag for tapet etter bestemmelsen i skatteloven § 44 første ledd bokstav d. Etter en nærmere gjennomgåelse av den konsernkontoavtalen som ble belastet med de kr 40 000 000, fant Høyesterett at avtalen ikke ga grunnlag for noen rett for morselskapet til å fordele dette tapet på datterselskapene. I tilknytning til prinsippene i aksjeloven § 3-9 ble bermerket at retten hadde vanskelig for å se at det var gjennomført transaksjoner som ikke kunne sies å være grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper og som var i strid med god forretningsskikk. Høyesterett kom etter dette til at morselskapet med hjemmel i skatteloven § 44 første ledd bokstav d hadde adgang til å fradragsføre tapet på de kr 40 000 000. Det ble da ikke nødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om ligningsmyndighetene hadde adgang til skjønnsligning etter skatteloven § 54 første ledd. Etter dette ble byrettens dom stadfestet.