Spørsmål om utstrekning av fast eiendom mot vassdrag

Dommere: Skoghøy, Flock, Lund, Tjomsland, Holmøy

Oddrun Røher solgte i 1983 en parsell av sin eiendom Sundet i Eidsvoll til Eidsiva Brannkasse. Den eiendom parsellen ble utskilt fra, støter i vest mot Vorma. Eidsvoll kommune gjorde forkjøpsrett gjeldende og trådte inn i kjøperens rettigheter og plikter etter kontrakten.

Spørsmålet i saken var om kommunens erverv omfattet strandkanten og elvegrunnen utenfor parsellen. I målebrevet var grensene for parsellen angitt ved 11 koordinatpunkter som var inntegnet på et kartutsnitt. Langs Vorma var det i målebrevet trukket en rett linje på 71,01 meter fra punkt A til punkt N. Slik strandlinjen var angitt på målebrevskartet, lå punkt N ca. 3 meter fra strandkanten, mens punkt A lå ca. 6 meter fra strandkanten. Høyesterett fremholdt at spørsmålet om hva som var omfattet av kommunens erverv, som utgangspunkt måtte avgjøres på grunnlag av en tolking av den avtale som var inngått mellom Røher og Brannkassen. Ved tolkingen av denne avtalen hadde grenseangivelsene i målebrevet stor bevisverdi. Etter bevisførselen for Høyesterett la Høyesterett til grunn at kotehøyden for koordinatpunktene A og N tilnærmet tilsvarte nivået for alminnelig sommervannstand, og at den strandlinje som var angitt i målebrevskartet, lå lavere. I tillegg kom at selgeren under prismyndighetenes taksering av eiendommen hadde argumentert med at eiendommen hadde "en lang og verdifull strandlinje til Vorma", og at også konsesjonsmyndighetene hadde lagt til grunn at eiendommen grenset til Vorma. På dette grunnlag kom Høyesterett til at eiendommen omfattet alt landareal frem til elven. Høyesterett kom også til at den tilstøtende elvegrunn - til tross for at linjen A-N i målebrevet fremtrådte som en eiendomsgrense - fulgte med ved salget. Det forelå ikke holde-punkter for at det var inngått noen avtale som fravek hovedregelen i vassdragsloven § 7 nr. 2.