Yrkesskadedekning.

Dommere: Tjomsland, Bruzelius, Stang Lund, Gjølstad, Holmøy

Saken gjelder yrkesskadedekning etter lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 § 136 - vilkåret om at skaden må oppstå "mens arbeidstakeren er

Saken gjelder yrkesskadedekning etter lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 § 136 - vilkåret om at skaden må oppstå "mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden".

Trond Hangård var ansatt som elektromontør i en bedrift som hadde etablert en 24-timers servicevakt. Dette innebar at én i bedriftens ledelse hadde vakttelefon, og at han formidlet oppdragene til den montøren som det var mest hensiktsmessig å benytte. Ordningen omfattet de montører som til enhver tid disponerte en av bedriftens servicebiler, samt de som hadde egen innredet servicebil og avtale om å benytte denne. Montørene var ikke pliktige til å være disponible for utrykning. Den 14. november 1996 fikk en i bedriftens ledelse et oppdrag som det ble bestemt at Trond Hangård skulle utføre ved arbeidstidens begynnelse neste dag. Hangård reiste hjemmefra den påfølgende morgen i en av bedriftens servicebiler, men før han kom frem til oppdragsstedet ble han innblandet i en trafikkulykke der han omkom. Hangårds samboer fremmet krav om at ulykken skulle godkjennes som yrkesskade, men dette ble avslått av trygdemyndighetene. Lagmannsretten avsa fastsettelsesdom for at den ulykken som Trond Hangård var utsatt for 15. november 1996 skulle godkjennes som yrkesskade. Staten v/Rikstrygdeverket fikk av Høyesterett medhold i sin anke over rettsanvendelsen. Etter lagmannsrettens dom hadde Høyesterett - med tre mot to stemmer - frifunnet Staten v/Rikstrygdeverket i en tilsvarende sak, jf. Rt. 2000 side 220. Flertallet i saken mente at arbeidstakeren ikke var trygdet på reise mellom hjem og første arbeidssted eller fra siste arbeidssted til hjemmet, selv om reisen fant sted i arbeidstiden og arbeidsgiveren betalte godtgjørelse for bruk av arbeidstakerens egen bil. Høyesterett, som la til grunn den rettsanvendelse som flertallet i dommen i Rt. 2000 side 220 bygde på, mente at den omstendighet at det i herværende sak var arbeidsgiveren som eide bilen, ikke medførte at saken kom i en annen stilling. Det var heller ikke forhold ved serviceordningen som - enkeltvis eller samlet - medførte at dette tilfellet kom i en annen stilling enn det som Høyesterett tok stilling til i dommen i Rt. 2000 side 220.