Bilførers aktsomhet - frifinnende dom opphevet

Dommere: Flock, Frisak, Bruzelius, Coward, Gussgard

A ble frifunnet i byretten og lagmannsretten for overtredelse av straffeloven § 239 og vegtrafikkloven § 3. Begge dommer var avsagt under dissens. A så ikke en fotgjenger som var i ferd med å krysse vegbanen i et oppmerket fotgjenger-felt, og merket ingen ting før påkjørselen hadde skjedd. Fotgjengeren døde av skadene.

Byretten og lagmannsrettens kvalifiserte mindretall la til grunn at det ikke kunne ses bort fra at den dårlige opplyste vegbanen og blending fra møtende trafikk, gjorde det så vanskelig å få øye på den mørkkledde fotgjengeren at det ikke kunne tilregnes henne som uaktsomt at hun ikke så fotgjengeren. Høyesterett uttalte at passering av fotgjengerfelt påkaller en særlig aktpågivenhet. En situasjon med dårlig opplyst vegbane og blending fra møtende kjøretøy, stiller et ekstra krav til bilførerens oppmerksomhet når hun nærmer seg fotgjengerfeltet. Høyesterett la til grunn at lagmannsretten hadde stilt for små krav til tiltaltes aktsomhet, når retten kom til at det ikke kunne tilregnes tiltalte som uaktsomt at hun ikke så fotgjengeren, som var kommet langt ut i gangfeltet da hun ble truffet av bilen. Forsvareren anførte at tiden var moden for at Høyesterett åpnet for å anvende forskjellig aktsomhetsnorm i vegtrafikkloven § 3 og straffeloven § 239. Høyesterett ga i dommen uttrykk for at aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven § 3 og straffeloven § 239 er den samme, og at det ikke er grunnlag for Høyesterett til å endre denne lovforståelse. Lagmannsrettens frifinnende dom for uaktsomt bildrap ble opphevet av Høyesterett. Høyesterett fant at lagmannsretten hadde stilt for små krav til bilførers aktsomhet.