Drap - straffutmåling og sikring
21.12.2000, 2000/841, straffesak, anke
Straffeloven § 233 første ledd
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (advokat Arne Gunnar Aas)
Dommere: Lund, Aarbakke, Skoghøy, Oftedal Broch, Holmøy
Domfelte, som var påvirket av narkotika og alkohol, hadde etter en lengre drosjestur sammen med en annen person, bedt drosjen kjøre til et sted i nærheten av domfeltes bolig. Her forlot han drosjen som ventet på stedet. Den andre personen befant seg i eller ved drosjen. Etter å ha vært innom boligen, vendte domfelte tilbake og skjøt så fire skudd gjennom vinduet mot sjåføren som ble truffet og døde etter kort tid.
Det er ikke klarlagt hva som var foranledningen til at domfelte forlot bilen og hva han gjorde hjemme, om han hentet skytevåpen og/eller penger. Etter å ha meldt seg for politiet beskyldte han den andre personen for drapet. Domfelte ble dessuten dømt for ran og visse andre forhold. I byretten og lagmannsretten ble han dømt til fengsel i 13 år; kravet om sikring ble ikke tatt til følge. Påtalemyndigheten påanket så vel straffutmålingen som sikringsavgjørelsen til Høyesterett, men fikk ikke medhold. Straffen ble ikke ansett for å stå i misforhold til straffenivået ved alvorligere drapsforbrytelse der skjerpende omstendigheter eller andre straffbare forhold har en viss betydning for straffutmålingen. Det var heller ikke grunnlag for å fravike lagmannsrettens vurdering av sikringsspørsmålet. Uttalt at spørsmålet om hvilket tidspunkt kvalifisert gjentakelsesfare må referere seg til - domstidspunktet eller tidspunktet for eventuell løslatelse - er av noe akademisk karakter, da forholdene på løslatelsestidspunktet under enhver omstendighet må vurderes.