Konvertering av dom til forvaring - spørsmål om inhabilitet

Dommere: Gussgard, Matningsdal, Støle, Bruzelius, Schei

Spørsmål om en lagdommer som hadde deltatt i en sak der det var gitt dom på fengsel og sikring, var inhabil i en sak om konvertering av denne til en dom på forvaring. Domstolloven §§ 108 og 111 annet ledd. Domfelte var av lagmannsretten i 1998 dømt til fengsel i åtte år, og påtalemyndigheten var gitt sikringsbemyndigelse etter den dagjeldende § 39 i straffeloven. I 2002 ble det reist sak for å få dommen omgjort til en dom på forvaring. Lagmannsretten avsa forvaringsdom i 2004. I anke til Høyesterett gjorde tiltalte gjeldende at en av lagdommerne hadde vært inhabil fordi hun hadde deltatt i sikringsdommen, der det var vurdert om det forelå en kvalifisert fare for gjentakelse av straffbare handlinger.

Påtalemyndigheten anførte at domfelte hadde mistet retten til å påberope inhabilitet etter domstolloven § 108 fordi både han og forsvareren hadde kjent til at lagdommeren hadde vært dommer i sikringssaken. Høyesterett fant at kravet på habile dommere i en straffesak er en så sentral rettssikkerhetsgaranti at lovens § 111 annet ledd ikke kan forstås slik at den avskjærer en tiltalts adgang til å påberope inhabilitet hos en dommer som ankegrunn. Ved avgjørelsen av habilitetsspørsmålet ble konvertering sammenholdt med saker om forlengelse av forvaring etter straffeloven § 39 e første ledd. En dommer som har avsagt dom for forvaring, måtte kunne ta stilling til spørsmål om forlengelse, også når det var foretatt en konvertering. Forlengelsen gjelder et tidsrom som ikke omfattes av den opprinnelige avgjørelsen, og på grunn av tidsforløpet vil det regelmessig foreligge nytt bevismateriale. Vurderingen blir dermed ikke den samme. Det ble også vist til at vårt rettssystem i stor grad bygger på at en dommer har evne til å vurdere en sak ut fra ulike regelverk og i skiftende bevissituasjoner. Høyesterett fant at det normalt ikke var grunn til å skille mellom forlengelses- og konverteringssaker når det gjaldt habilitet. De samme momenter gjorde seg gjeldende, med det unntak at konverteringssakene vil gjelde et tidsrom som omfattes av sikringssaken. Men i tillegg kommer at vilkåret om gjentakelsesfare i forvaringssaker er forskjellig fra det som gjaldt i sikringssaker. Lagmannsrettens dom var avsagt mer enn fem år etter sikringssaken, og det forelå nytt bevismateriale. Lagdommeren ble ikke ansett inhabil.

Les avgjørelsen i sin helhet