Riving av fredet bygning

Dommere: Skoghøy, Lund, Stang Lund, Utgård, Gjølstad

Saken gjaldt bruk av foretaksstraff og inndragning av vinning ved riving av fredet bygning. Foreningen Losje Karakterens Prøve i Mo i Rana - som er tilsluttet IOGT - eide en bygning som var oppført i 1896 på festet tomt i Mo i Rana sentrum. I 1996 inngikk losjen avtale med A om at losjen skulle overføre festeretten til tomten til ham mot at losjen vederlagsfritt skulle bli eier av en seksjon i en forretningsgård som han hadde planlagt på tomten. Tomten var regulert til forretninger og kontorer, og etter at kommunestyret hadde fattet vedtak om å opprettholde denne reguleringen, traff fylkeskonservatoren vedtak om midlertidig fredning av bygningen etter kulturminneloven § 22 nr. 4. Losjen påklaget vedtaket til Riksantikvaren, men mens klagen var under behandling, ble bygningen revet. Beslutningen om riving ble tatt av Haug i samarbeid med formannen for losjens husstyre, B, som også var skattmester i losjen, og utført av en entreprenør som ble engasjert av A. Samme dag som bygningen ble revet, traff Riksantikvaren vedtak om ikke å ta losjens klage over fredningsvedtaket til følge. I herredsretten ble både A, B, rivingsentreprenøren og losjen dømt for brudd på kulturminneloven § 27 annet punktum (riving av fredet bygning) og plan- og bygningsloven § 110 nr. 2 (riving uten tillatelse). Alle domfelte anket til lagmannsretten, men anken ble bare tillatt fremmet for straffutmålingen og inndragning av vinning. I lagmannsretten ble losjen dømt til en bot på kr 20 000 og inndragning av kr 1 000 000. Losjens anke til Høyesterett ble forkastet. Høyesterett la til grunn at brudd på kulturminnelovgivningen klart faller innenfor anvendelsesområdet for foretaksstraff, og at det - for at kulturminnelovgivningen skulle være effektiv - i et tilfelle som det foreliggende var nødvendig å reagere med foretaksstraff. Det ble bl.a. lagt vekt på at det dreide seg om riving av et viktig kulturminne i et område med lite gammel bebyggelse, at handlingen på vegne av losjen var blitt begått av en sentral tillitsmann som hadde opptrådt for å vareta losjens interesser, og at losjen ved rivingen hadde oppnådd en vinning på rundt to millioner kroner. På grunnlag av de samme argumenter kom Høyesterett til at det også måtte foretas inndragning av vinning. Inndragningsspørsmålet måtte avgjøres på grunnlag av straffeloven § 34 slik bestemmelsen lød før lovendring i 1999. Etter rettspraksis skulle vinning også før denne lovendringen som hovedregel inndras. På bakgrunn av at losjen er en ideell organisasjon, hadde påtalemyndigheten begrenset påstanden om inndragning til kr 1 000 000. Høyesterett fant ikke grunn til å redusere beløpet.