Spørsmålet om anvendelse av samfunnstjeneste for grovt ran.

Dommere: Skoghøy, Rieber-Mohn, Gussgard, Coward, Gjølstad

A, som var født i 1972, var dømt for overtredelse av straffeloven § 267, jf. § 268 annet ledd (grovt ran) og overtredelse av legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd (bruk av hasjisj og amfetamin).

Det dominerende forholdet, ranet, var begått i november 1997. Sammen med en kamerat hadde domfelte ranet en 16 år og 7 måneder gammel gutt, idet han skulle ta ut penger fra en minibank. Ved utførelsen av ranet hadde domfelte presset en kniv mot fornærmedes hals. Både domfelte og hans kamerat hadde vært maskerte. Det totale utbyttet av ranet var kr 2 300. Byretten hadde fastsatt straffen til 1 år og 4 måneder ubetinget fengsel, mens lagmannsretten hadde fastsatt straffen til ubetinget fengsel i ett år. I byretten hadde én av meddommerne gått inn for samfunnstjeneste, og i lagmannsretten hadde én av fagdommerne gått inn for dette. Høyesterett fastsatte straffen til 330 timer samfunnstjeneste. Det var da tatt hensyn til at domfelte hadde sittet 30 dager i varetekt. Høyesterett fremholdt at det for grovt ran normalt må reageres med ubetinget fengsel av en ikke ubetydelig varighet, og under henvisning til Rt. 2000 side 400 ble det uttalt at mye kan tale for å øke straffenivået i slike saker. Når det i dette tilfellet ble anvendt samfunnstjeneste, ble det begrunnet med at domfelte hadde en alvorlig psykisk lidelse, og at han sammen med sin mor og øvrige familie hadde påbegynt et behandlingsopplegg i et prosjekt som hadde fått betegnelsen TIPS (tidlig intervensjon ved psykose). Dersom han skulle være nødt til å sone en ubetinget fengselsstraff, ville det kunne virke ødeleggende for behandlingsopplegget.