Deling av felleseie etter ekteskapsloven

Dommere: Skoghøy, Rieber-Mohn, Gussgard, Coward, Gjølstad

Etter at B og A, som hadde vært gift siden 1985, flyttet fra hverandre 9. september 1996, inngikk de avtale om fordeling av felleseiet. Selv om ikke alle aktiva- og passivaposter var omtalt i avtalen, var partene enige om at det ved avtalen var gjennomført et fullstendig skifte. A undertegnet avtalen 15. november 1996, mens B undertegnet 1. desember 1996.

A var ansatt som konsulent i Geelmuyden.Kiese AS og hadde i den forbindelse ervervet noen aksjer i selskapet. I skifteavtalen ble det bl.a. fastsatt at B skulle overta partenes tidligere felles bolig, og at hun ikke "gjør . krav på aksjeverdier -- [A] har i egen arbeidsplass". Partene var enige om at verdien av boligen utgjorde kr 1 600 000. Videre ble det fastsatt at B skulle overta en andel på kr 650 000 av felles boliggjeld, mens A skulle overta den resterende del på kr 430 000. Da skifteavtalen ble inngått, pågikk det et arbeid med å gjennomføre en aksjekapitalutvidelse i Geelmuyden.Kiese AS. Denne ble endelig gjennomført ved vedtak på ekstraordinær generalforsamling 6. desember 1996. Etter at kapitalutvidelsen var gjennomført, solgte A de aksjer som han hadde eid ved samlivsbruddet, for et netto salgsvederlag på kr 1 226 272 etter fradrag for skatt. I januar 1997 fremsatte B krav om lemping av skifteavtalen etter ekteskapsloven § 65. Da kravet ikke ble imøtekommet, ble saken brakt inn for retten. Som begrunnelse for kravet gjorde B bl.a. gjeldende at A bevisst hadde tilbakeholdt opplysninger om emisjonsprosessen og den verdi aksjene i Geelmuyden.Kiese AS i denne forbindelse ville få, og at hun på grunnlag av skjevdelingsreglene kunne kreve at halvparten av boligens verdi ble holdt utenfor skiftet, og at skifteavtalen på denne bakgrunn virket urimelig overfor henne. Både byretten og lagmannsretten kom til at vilkårene for lemping etter ekteskapsloven § 65 var til stede. I byretten ble A dømt til å betale til B et kompensasjonsbeløp på kr 250 000, jf. § 65 første ledd tredje punktum. Lagmannsretten forhøyde beløpet til kr 415 000. Høyesterett kom enstemmig til at det ikke var grunnlag for revisjon av avtalen. Det ble under henvisning til ekteskapsloven § 65 første ledd første punktum bl.a. fremholdt at ektefeller ved inngåelse av avtaler om skifte ikke er bundet av ekteskapslovens delingsregler. For at en skifteavtale skal kunne settes til side, må den virke "urimelig". Dette må avgjøres ut fra en totalvurdering av avtalens innhold, forholdene ved avtalens inngåelse, partenes stilling, senere inntrådte forhold og omstendighetene ellers. Under henvisning til lovforarbeidene ble det uttalt at "urimelig" er et "ganske strengt kriterium, som det ikke vil være kurant å påberope", og at en avtale for å kunne settes til side, må virke "positivt urimelig". Selv om det i avtale mellom aksjonærene i Geelmuyden.Kiese AS var fastsatt at aksjer bare kunne eies av "partnere som var aktive i selskapet eller i tilkyttede virksomheter", og overdragelse var betinget av styregodkjenning og samtykke fra aksjonærene/partnerne, måtte aksjene etter Høyesteretts syn inngå i delingsgrunnlaget. Det ble videre fremholdt at det ved inngåelse av familierettslige avtaler må stilles strenge krav til lojalitet og oppriktighet, og etter Høyesteretts oppfatning hadde A ikke oppfylt de lojalitetskrav som må stilles. Til tross for dette kom Høyesterett til at vilkårene for å tilsidesette avtalen ikke var tilstede. Når avtalen ikke ble tilsidesatt, ble det lagt avgjørende vekt på at avtalen ikke hadde noe urimelig innhold, og at B før samlivsbruddet hadde fått et visst varsel om at det var noe på gang som kunne føre til at aksjene kunne selges for mellom en og to millioner kroner. Når A ved salget av de aksjer han eide ved samlivsbruddet, oppnådde en pris på kr 1 226 271 etter fradrag for skatt, hadde det bl.a. sammenheng med at partnerne ved kapitalutvidelsen forpliktet seg til fortsatt å arbeide i selskapet i minst to år.