Ektefelleskifte - verdsettelsestidspunkt - husleiekrav

Dommere: Matningsdal, Coward, Bruzelius, Gjølstad, Smith

A og B, som giftet seg i 1983, brøt samlivet i oktober 1994. De har senere blitt separert og skilt. Etter ekteskapsbruddet oppstod det tvist om barnefordelingen - en tvist som ble avsluttet med rettsforlik i Borgarting lagmannsrett 25. november 1996 hvor det ble avtalt delt omsorg samt at "Inntil boets avhendelse av fellesboligen er gjennomført har hver av partene rett til å fortsette dagens ordning med delt bruksrett". Ektefellene hadde felleseie, og det ble åpnet offentlig skifte i boet i juni 1995. Under bobehandlingen oppstod det tvist om Bs rett til å kreve skjevdeling vedrørende det vesentligste av fellesboligens verdi og et båtreparasjonsfirma som han drev. Ved skifterettens kjennelse av 16. oktober 1996 ble A frifunnet bortsett fra at B ble tilkjent et beløp som skulle svare til verdien av en lystbåt.

Samme dag som rettsforliket om barnefordelingen ble inngått i lagmannsretten, inngikk partene avtale om at B skulle overta fellesboligen til markedspris som skulle fastsettes ved takst. I avtalen ble det videre fastsatt at "Gjennomføringen av takseringen og overtagelse av eiendommen bør skje så snart skiftetvisten mellom partene vedrørende skjevdelingskravet er rettskraftig avgjort. Partene er enige om å henstille til skifteretten om nødvendig å medvirke til en midlertidig utlodning slik at begge parters behov for avklaring og løsning av sine boligbehov kan skje". Etter at denne avtalen var inngått, anket B skifterettens dom i skiftetvisten om skjevdeling. Ved lagmannsrettens dom av 3. september 1998 ble anken forkastet bortsett fra at det beløpet som ble tilkjent vedrørende lystbåten, i samsvar med As påstand, ble forhøyet. Da dommen var rettskraftig, tok ikke B skritt til å få eiendommen taksert. Derimot henvendte A seg i januar 1999 til skifteretten og ba om taksering. Partene ble imidlertid innkalt til skiftesamling i mars 1999 hvor det oppstod nye tvister. Under skiftesamlingen fikk B frist til å reise skiftetvist, blant annet om hans rett til å overta fellesboligen og tidspunktet for verdsettingen av boligen. Skifteretten gav ham medhold i å overta fellesboligen i henhold til avtalen, men fastsette at verdsettelsestidspunktet skulle knyttes til den fremtidige skiftetaksten. Lagmannsretten kom derimot til at eiendommen skulle takseres til den verdi den hadde i februar 1997 da A oppgav sin bruksrett til fellesboligen. Høyesterett kom til samme resultat som skifteretten. Det ble lagt til grunn at ekteskapsloven § 69 annet ledd annet punktum, som kan fravikes ved avtale, i mangel av annen avtale også omfatter tilfeller hvor en eiendom overtas i henhold til avtale. Videre er lovens ordning, når ikke annet er avtalt, at eiendommen, med den modifikasjon som følger av Rt. 1974 side 439, skal verdsettes til den verdi den har på utlodningstidspunktet - eventuelt verdien ved en forhåndsutlodning hvor eiendommen utloddes. Høyesterett fant det klart at verdsettingen ikke kunne knyttes til februar 1997 da A oppgav sin bruksrett. Videre ble det lagt til grunn at dersom eiendommen faktisk hadde blitt overtatt da skjevdelingstvisten var rettskraftig avgjort høsten 1998, ville en naturlig tolking av avtalen ha tilsagt at taksten skulle baseres på verdien på dette tidspunktet. Men da det oppstod nye tvister, og overtakelse ikke fant sted, måtte man falle tilbake på lovens deklaratoriske regel om at det er verdien på det fremtidige takseringstidspunktet som skal legges til grunn. Høyesterett kom videre til at B må betale husleie til A fra 1. mars 1997 inntil eiendommen formelt overtas av boet - eventuelt det tidligere tidspunktet når bruken opphører. En dommer dissenterte vedr. verdsettelsestidspunktet. Etter avtalen skulle eiendommen overtas når skiftetvisten om skjevdeling var rettskraftig avgjort. I dette lå en naturlig forutsetning om at taksten skulle baseres på verdien på dette tidspunktet. Den mest lojale oppfyllingen av intensjonene i avtalen måtte da være at boligen ble taksert etter verdien i november 1998.