Eneansvar eller skyldfordeling etter sammenstøt mellom trålere

Dommere: mStang Lund, Bruzelius, Flock, Aarbakke, Dolva

Den russiske tråler Murman og den britiske tråler Southella støtte sammen i tett tåke i august 1998 i fiskevernsonen utenfor Svalbard. I det aktuelle fiskefelt var det 15-20 trålere. Da sammenstøtet skjedde, hadde Murman påbegynt fiske med trål. Southella var underveis i fangstområdet for å sette trålen på ny. Sammenstøtet medførte skade på fartøyene og fisketap. Murman var kaskoforsikret i Storebrand Skadeforsikring AS og Southella i Scottish Boatowners Mutual Insurance Association.

Storebrand Skadeforsikring og Murman Management reiste i august 1998 sak mot Marr Fishing Vessel Management og krevde erstatning for skrogskader og for fangsttap. Marr Fishing Vessel Management Limited reiste sammen med Scottish Boatowner Mutual Insurance Association motsøksmål og krevde erstatning for reparasjonsomkostninger og fisketap. Herredsretten ga Storebrand og Murman medhold. Lagmannsretten fordelte ansvaret for skadene med tre firedeler på Southella og en firedel på Murman. If Skadeforsikring som trådte inn i saken for Høyesterett etter å ha overtatt Storebrand Skadeforsikring, og Murman Management anket til Høyesterett. Høyesterett kom til at anken ikke kunne føre fram. Southellas seilas ble funnet høyst klanderverdig da fartøyet etter å ha mistet radarkontakten med Murman fortsatte på kryssende kurs uten å redusere hastigheten. Også Murmans seilas i nedsatt sikt var klart uaktsom. Fartøyets navigering i forbindelse med setting og skyting av trålen, og hastighetsøkningen etter skytingen, medførte stor fare for eget og kryssende fartøy og mannskaper. De ansvarshavende hadde fram til sammenstøtet observert Southellas kryssende seilas uten å treffe forholdsregler etter sjøveisreglene for å unngå en nærsituasjon med fare for sammenstøt. En anførsel fra Murman om at Southella hadde overtrådt regel 18 bokstav a (iii) i sjøveisreglene som bestemmer at maskindrevne fartøyer underveis har vikeplikt for fartøy som holder på med å fiske, ble ikke tatt til følge. Maskindrevne fartøys vikeplikt for fartøy som fisker gjelder bare fartøy som navigerte i sikte av hverandre. Ved navigering under nedsatt sikt gjelder regel 19, som blant annet bestemmer at ethvert fartøy skal gå med sikker fart avpasset etter de nedsatte siktforhold og ta nøye hensyn til de rådende omstendigheter og forhold og om nødvendig stanse. Sjøveisreglene må fortolkes etter sin ordlyd, og lokal tilpassing kan bare foretas så langt dette er uttrykkelig hjemlet i regelverket. Høyesterett tok ikke noe bestemt standpunkt til om regel 15 om vikeplikt når maskindrevne fartøy som styrer kurser som skjærer hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, kan forstås slik at den også gjelder ved seilas under nedsatt sikt.