Er aksjer mot symbolsk vederlag realisasjon

Dommere: Matningsdal, Gussgard, Flock, Utgård, Holmøy

B var i 1994 eneaksjonær i X Bil AS med en aksjekapital på kr 4 700 000. Ved rettet emisjon til hans far, A, 21. desember 1994 ble aksjekapitalen økt med kr 3 333 000, som ble gjort opp ved kontantinnskudd. Den 5. januar 1996 overdro faren samtlige aksjer til sin sønn for kr 1 200. Den skattemessige formuesverdi pr. 1. januar 1996 var kr 588 841.

A krevde tapsfradrag med kr 3 343 798, som utgjorde differansen mellom kostpris tillagt RISK med kr 11 998 og vederlaget kr 1 200. Ved ordinær ligning fikk han tapsfradrag i samsvar med selvangivelsen, men 20. april 1998 traff Oslo ligningsnemnd vedtak om endringsligning hvor han ble nektet fradrag og ilagt tilleggsskatt med 15 prosent. As søksmål for å få opphevet vedtaket førte ikke frem i byretten, mens lagmannsretten gav ham medhold i at han hadde krav på tapsfradrag. Lagmannsretten kom likevel til at det var grunnlag for tilleggsskatt idet A hadde gitt ufullstendige opplysninger. Vilkåret for fradrag er at det foreligger "realisasjon". Gavesalg omfattes og gir fradragsrett for differansen mellom inngangsverdi tillagt RISK og omsetningsverdien. I forarbeidene er det derimot uttalt at arv og gave ikke er "realisasjon", og dermed ikke gir rett til tapsfradrag. Partene var enige om denne tolkingen. Videre var de enige om at det aktuelle vederlaget var symbolsk. I en tolkingsuttalelse fra 1994 har Finansdepartementet uttalt at det foreligger gave når vederlaget er symbolsk. I Lignings-ABC har det siden 1995 vært uttalt at det kan oppstilles en veiledende femprosent-regel ved at det er gave når beløpet er lavere enn fem prosent av aksjenes verdi. Ligningsnemndas vedtak var basert på denne rettsoppfatningen. Lagmannsretten hadde derimot kommet til at det forelå gavesalg, og dermed "realisasjon", uavhengig av vederlagets størrelse. Dette var ikke Høyesterett enig i og uttalte at det ikke foreligger gavesalg med mindre vederlaget med rimelighet kan betegnes som en salgssum. Dette forutsetter at det har en økonomisk realitet og ikke er minimalt i forhold til det som overdras. Statens anke ble etter dette tatt til følge.