Erstatningsrettslig vern for tapt areal ved fredning

Matningsdal, Lund, Stang Lund, Frisak, Holmøy

Et lyngheiområde på i overkant av 1 000 daa i Øygarden kommune ble i 1995 fredet til naturreservat. Fra begynnelsen av 1970-tallet hadde området stort sett blitt benyttet til sauebeite.

Etter fredningsvedtaket kunne området stort sett benyttes som tidligere, men det var forbudt å gjødsle og kalke ytterligere areal til kulturbeite. Grunneierne gikk dermed glipp av areal- og kulturlandskapstillegg for areal som, i tillegg til det som allerede var opparbeidet, kunne ha vært opparbeidet til kulturbeite. Naturvernloven § 20 annet ledd fastsetter at ved fredning til naturreservat gjelder reglene om erstatning ved ekspropriasjon tilsvarende. Tredje ledd gjør imidlertid unntak for tilfeller hvor det ved utmålingen tas hensyn til påregnelige fremtidige bruksendringer. I så fall skal det ved utmålingen "ses bort fra offentlige tilskudd som i tilfelle gis til bruksomleggingen". Et typisk eksempel er nydyrkingstilskudd som nå er falt bort. Areal- og kulturlandskapstillegg er et årlig produksjonstilskudd som gis uavhengig av om det har skjedd en bruksomlegging, og som ikke omfattes av ordlyden i § 20 tredje ledd. Lagmannsretten kom likevel ut fra formålsbetraktninger til at det ikke kunne tilkjennes erstatning for det tapte tilskuddet. Høyesterett kom til motsatt resultat og opphevet overskjønnet så langt det var påanket. Det tapte tilskuddet ville ha vært erstattet ved ekspropriasjon, og verken forarbeidene, reelle hensyn eller formålsbetraktninger kunne begrunne en utvidende tolking av § 20 tredje ledd.