Frådragsrett for meirverdiavgift.
23.11.2001, 2001/199, sivil sak, anke
Meirverdiavgiftsloven § 21 og investeringsavgiftsloven § 3 første og tredje
Staten v/Finansdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Marianne Olssøn) mot Concrete Platforms Holding AS (advokat Ulf Werner Andersen)
Dommere: Matningsdal, Gussgard, Aarbakke, Skoghøy, Aasland
Norwegian Contractors AS hadde siden tidlig på 1970-tallet bygget betongplattformer for oljevirksomheten i Jåttåvågen i Stavanger kommune. Selskapet leide opprinnelig et samlet sjø- og landareal på i underkant av 100 daa som mot slutten av 1980-tallet var utvidet til ca. 300 daa.
I forbindelse med bygging av Troll-plattformen på begynnelsen av 1990-tallet fikk selskapet behov for mer areal. Utvidelse forutsatte imidlertid at en kommunal småbåthavn, som ble disponert av den lokale båtforeningen, måtte fjernes. I den forbindelse ble det avtalt med kommunen og båtforeningen at båthavnen kunne fjernes mot at selskapet bygget ny båthavn i nærheten. Det ble videre inngått leieavtale for tilleggsarealet på ca. 35 daa hvor leien pr. daa var på omtrent samme nivå som for det øvrige arealet. Inngående merverdiavgift for byggearbeidene for småbåthavnen utgjorde i underkant av fem millioner kroner. Spørsmålet var om selskapet etter merverdiavgiftsloven § 21 hadde fradragsrett for avgiften - nærmere bestemt om det var tale om oppofrelse "til bruk i [selskapets] virksomhet" med bygging av betongplattformer. Under henvisning til forarbeidene og Rt. 1985 side 93 uttalte Høyesterett at avgjørende måtte være om oppofrelsen hadde en naturlig og nær tilknytning til selskapets virksomhet. Etter Høyesteretts vurdering var dette vilkåret oppfylt, og fradrag i den utgående avgift ble innrømmet. Staten anførte subsidiært at dersom det ble innrømmet fradragsrett for inngående merverdiavgift, måtte selskapet betale investeringsavgift etter investeringsavgiftsloven § 3 første og tredje ledd. Høyesterett kom til at dette standpunktet ikke hadde støtte i ordlyden i § 3. Videre ble det vist til at verken forarbeidene eller hensynet til sammenheng i lovverket støttet statens standpunkt. Staten fikk dermed heller ikke medhold i sin subsidiære påstand.