Gyldighet av oppsigelser- flyttbar plattform i Nordsjøen

Dommere: Oftedal Broch, Gjølstad, Coward, Matningsdal, Holmøy

Seks arbeidere som var påmønstret ambulerende på de plattformer rederiet Rasmussen Offshore opererte i Nordsjøen, var blitt oppsagt på grunn av salg av en boligplattform og mangel på oppdrag. Det var enighet om at rederiet var berettiget til å gå til oppsigelser. Uenigheten gjaldt ansiennitetsberegningen. Høyesterett kom, i motsetning til de tidligere retter, til at de ikke hadde krav på ansiennitet for ansettelse om bord i en boligplattform for tiden før Rasmussen Offshore hadde overtatt plattformen.

Etter 1. januar 1993 gjelder arbeidsmiljøloven - herunder kapittel XII A om virksomhetsoverdragelse - for flyttbare plattformer som enten er i oppdrag i norsk sektor eller som er registrert i norsk skipsfartsregister. Arbeidsmiljøloven regulerte etter dette oppsigelsene, som fant sted i 1997. Arbeidstakernes ansiennitetsrettigheter som følge av arbeid på plattformen fra tiden før rederiet overtok denne i 1991, måtte derimot avgjøres etter sjømannsloven, som inntil 1993 regulerte arbeidsforholdene. Etter en tolkning av denne lovens § 19 nr. 1 femte ledd hadde sjømenn ingen rett til fortsatt ansettelse når et nytt rederi overtok skip - herunder flyttbar plattform - ved kjøp eller innleie. De ansatte hadde akseptert ny ansettelse hos Rasmussen Offshore. En protokoll mellom rederiet og tillitsmenn på plattformen bestemte at de ansatte skulle få med seg sin tidligere ansiennitet, men bare så lenge plattformen var innleid av rederiet. Den ble tilbakelevert i 1996. At rederiet ved oppsigelsene i 1997 hadde lagt protokollen til grunn for beregning av ansiennitet, kunne det ikke reises innvendinger mot i forhold til saklighetsvurderingen i aml. § 60 nr 1.