Gyldighet av to ligningsvedtak

Dommere: Flock, Tjomsland, Stang Lund, Stabel, Dolva

Saken gjaldt gyldigheten av to ligningsvedtak. Den reiste i det vesentlige spørsmål om tilordning av inntekt etter skatteloven av 1911 § 42 første ledd og et aksjeselskaps rett til fradrag for ulovlig utdelt utbytte etter den tidligere aksjeskattelov § 8.

Drevik Trading AS drev i den perdioden som ligningsvedtakene refererer seg til med omsetning av fisk, særlig torsk, som mellomledd i internasjonal handel. Asbjørn Drevik var enestyre og daglig leder og hadde stemmerett for 70 prosent av aksjene. Han hadde fra tidligere mange års erfaring i denne bransjen. Bakgrunnen for ligningsvedtakene var den rolle som Drevik Trading AS hadde spilt i en omfattende import av fisk fra USA/Canada med videresalg til salt- og klippfiskprodusenter i Norge og ellers i Europa. Etter kontraktene fremsto selskapet som kjøper og senere som selger av fisken. Også andre aktører, blant annet to utenlandske aksjeselskaper, var innblandet i virksomheten. Pengestrømmen ble ledet gjennom disse to selskapene. Kjøperne stilte remburs overfor ett av dem, og dette selskapet stilte på sin side remburs overfor selgerne. Inntektene fra omsetningen ble ikke bokført i Drevik Trading AS' regnskaper. Det sentrale spørsmål i skattesaken var om Drevik Trading AS mot en viss godtgjørelse bare bisto og utførte oppgaver for andre aktører, eller om det var dette selskapet som i realiteten omsatte fisken, og som skattemessig måtte tilordnes de inntekter som i den aktuelle perioden ble tilført de to utenlandske aksjeselskapenes bankkonti. Drevik Trading AS var blitt etterlignet for inntektene ved denne omsetningen etter skatteloven av 1911 §§ 15 første ledd bokstav b og 42 første ledd. Med enkelte justeringer hadde både herredsretten og lagmannsretten frifunnet staten i skattesaken. For Høyesterett var anken begrenset til lagmannsrettens rettsanvendelse. Høyesterett kom enstemmig til at rettsanvendelsen var korrekt. Lagmannsretten hadde lagt vekt på at Drevik Trading AS hadde prestert en omfattende innsats, og at det var dette selskap som bestemte hvorledes virksomheten skulle utøves, at dette selskap var navngitt som part ved de kjøp/salg som inngikk i virksomheten, at virksomheten skjedde for dette selskapets regning, og at Drevik Trading AS var det rettssubjekt som hadde rett til det overskudd som omsetningen ga. Fra de to utenlandske aksjeselskapenes bankkonti ble overskuddet overført til andre konti til disposisjon for Asbjørn Drevik. Dette ledet til at Drevik ble utbyttebeskattet etter § 3 i den dagjeldende aksjeskatteloven. Det annet hovedspørsmål i saken var om Drevik Trading AS etter § 8 i den samme lov hadde rett til fradrag i statsskatteligningen for utdelt utbytte. Etter § 8 kan et aksjeselskap kreve fradrag for blant annet aksjeutbytte "som for vedkommende regnskapsår er besluttet utdelt av årets overskudd". Heller ikke på dette punkt førte anken over lagmannsrettens rettsanvendelse frem. På bakgrunn av ordlyden i bestemmelsen og lovforarbeidene fant Høyesterett ikke grunnlag for å forstå fradragsregelen i § 8 slik at den også omfattet overføringer av den art som hadde funnet sted mellom Drevik Trading AS og Asbjørn Drevik, hvor det var tale om vedvarende straffbare forhold med hensyn til å holde inntekter skjult for skattemyndighetene. Forut for ligningsvedtakene var Asbjørn Drevik straffedømt for overtredelser av ligningsloven. Anken til Høyesterett gjaldt også lovligheten av ligningsmyndighetenes vedtak om 60 prosent tilleggsskatt, idet det ble anført at dette vedtaket var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjons tilleggsprotokoll nr. 7 art. 4. Under saksforberedelsen for Høyesterett ble besluttet at dette spørsmålet foreløpig ikke skulle behandles, jf. tvistemålsloven § 98 annet ledd, jf. § 150 første ledd.