Bildrap - lovanvendelse.

Dommere: Tjomsland, Stabel, Rieber-Mohn, Lund, Aasland

A kjørte på en strekning hvor fartsgrensen var 60 km/t, med en hastighet på 70 km/t inn mot et veikryss. Han kolliderte med en pike på 12 år som med stor hastighet - anslagsvis 18 km/t og uten å se seg for - syklet over et gangfelt. Piken døde, og det ble tatt ut tiltale mot A for overtredelse av straffeloven § 239 i tillegg til vegtrafikkloven §§ 3 og 5.

A ble domfelt etter tiltalen i herredsretten, men ble i lagmannsretten frifunnet for overtredelse av straffeloven § 239. Høyesterett kom til at lagmannsretten hadde stilt for små krav til domfeltes aktsomhet og opphevet lagmannsrettens dom. Lagmannsretten hadde funnet at A ikke hadde utvist uaktsomhet i forhold til dødsfølgen, og retten hadde ved sin bedømmelse lagt vesentlig vekt på forulykkedes forhold. Høyesterett fant imidlertid at selv om hennes opptreden måtte anses som ekstraordinær ved at hun syklet så fort og uten å se seg for, kunne ikke dette medføre at det ikke kunne tilregnes bilføreren som uaktsomt at han ikke tok hensyn til den mulighet at kjøringen kunne føre til en dødsulykke. Under forutsetning av årsakssammenheng innebærer ulykken nettopp en realisering av den risiko som den uaktsomme kjøring i for høy hastighet inn mot et uoversiktlig trafikkbilde medførte. Straffeloven § 239 ble endret ved lov av 15. juni 2001. Lovendringen, som trådte i kraft straks, får imidlertid ikke anvendelse ved behandlingen av saken i Høyesterett, jf. strl. § 3 annet ledd annet punktum. (Lovendringen gis ikke tilbakevirkende kraft.)