Drosjeran - straffutmåling

Dommarar: Tjomsland, Rieber-Mohn, Flock, Gussgard, Gjølstad

A var dømt for blant annet ett grovt ran, ett ran og ett forsøk på ran. De to full-byrdede ranene var begge rettet mot drosjesjåfører i tjeneste, og i begge tilfeller ble det truet med kniv. Høyesterett var enig med lagmannsretten i at de synspunkter som var kommet til uttrykk i dommen i Rt. 2000 side 1852 om ran mot kiosker, bensinstasjoner og forretninger, også måtte ha gyldighet når det gjaldt ran av drosjesjåfører. Det er ikke tvilsomt at drosjesjåfører er en yrkesgruppe som i denne henseende er spesielt utsatt.

Det ble i skjerpende retning lagt betydelig vekt på at A tidligere var dømt flere ganger for ran og voldshandlinger. Den omstendighet at domfelte var avhengig av narkotika, og at han hadde abstinensproblemer som gjorde at det var vesentlig for ham å skaffe seg tilgang til mer narkotika, kunne ikke tillegges nevneverdig vekt ved straffutmålingen. Heller ikke kan domfeltes meget traumatiske barndom tillegges særlig vekt i saker av så alvorlig karakter som den foreliggende. Høyesterett fastsatte straffen - i samsvar med aktors påstand - til fengsel i 3 år og 3 måneder, som også var den straff byrettens flertall hadde fastsatt. Lagmannsretten hadde satt straffen til 2 år og 9 måneder.