Inndragning av vinning i en narkotikasak

Dommere: Frisak, Skoghøy, Gussgard, Floch, Dolva

A ble i herredsretten dømt for blant annet salg av narkotika til en straff av fengsel i ett år. Han ble frifunnet for inndragningskravet. Påtalemyndigheten anket over avgjørelsen om at inndragningskravet ikke ble tatt til følge. A motanket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Straffutmålingsanken og anken over inndragningen ble behandlet av lagmannsretten som gjorde 4 måneder av straffen på ett år betinget. Når det gjaldt inndragningsspørsmålet, kom et flertall i lagmannsretten til at hele påstandsbeløpet på kr 53 500 (salg av 535 g hasj á kr 100) skulle inndras, mens mindretallet stemte for at inndragningsbeløpet burde settes til høyst kr 30 000.

A påanket spørsmålet om inndragning til Høyesterett. Høyesteretts flertall tok anken delvis til følge og satte inndragningsbeløpet ned til kr 25 000. Straffeloven § 34 ble endret i 1999. Hovedregelen er at utbytte av en straffbar handling skal inndras. Annet ledd åpner for at ansvaret reduseres eller faller bort i den grad retten mener at inndragning vil være klart urimelig. Flertallet gikk inn for reduksjon av inndragningsbeløpet særlig på bakgrunn av domfeltes rehabilitering. A har brutt med sin fortid og tidligere kriminelt belastede miljø og er nå under utdannelse. I tillegg ble det lagt vekt på at den gjeldsbyrde han allerede har på ca. kr 50 000, er belastende sett i forhold til hans økonomiske situasjon. Et inndragningsbeløp vil gjøre hans gjeldssituasjon enda vanskeligere og kan i verste fall ødelegge den positive rehabiliteringssituasjon han er inne i. Allmenne hensyn taler for inndragning i narkotikasaker. Dette hensyn veide ikke like tungt i en situasjon hvor A har solgt narkotika utelukkende for å finansiere eget forbruk. Allmenne hensyn tilsa imidlertid at inndragningsbeløpet ikke kunne falle helt bort. Et mindretall på to dommere stemte for at anken ble forkastet. For at bestemmelsen i § 34 første ledd annet punktum skulle skal opprettholdes som en snever unntaksregel, fant mindretallet ikke tilstrekkelig grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen om full inndragning.