Kravene til individualisering av faktumbeskrivelsen i tiltalebeslutningen

Dommere: Coward, Lund, Matningsdal, Stang Lund, Smith

I en post i en tiltalebeslutning som gjaldt omsetning av narkotika, eventuelt medvirkning, og som var felles for de to tiltalte, B og A, var grunnlaget angitt slik: "I tidsrommet fra 27. april 1997 til onsdag 18. februar 1998 i Østlandsområdet, omsatte han ved en eller flere anledninger narkotisk stoff, formentlig heroin, kokain, amfetamin og/eller marihuana, for til sammen ca. kr. 700.000,- eller deler av dette beløpet."

Tiltalebeslutningen anga altså ikke konkrete kjøpere, nærmere datoer for salg, hva som ble omsatt den enkelte gang, e.l. Påtalemyndighetens bevismateriale var dels meget store beslag av narkotika som var knyttet til de tiltalte, og som de ble dømt for å ha oppbevart. I låven der stoffet var oppbevart, var det også beslaglagt utstyr for salg av narkotika. Bakgrunn for tiltalen var også funn av store kontantbeløp hos B - blant annet 91 000 kroner pakket i servietter i jakken da han ble pågrepet etter en biljakt med utgangspunkt i låven, og 450 000 kroner plassert i et skap bak en falsk vegg hjemme hos ham. Det forelå også en gjennomgang fra en politirevisor av hans økonomiske stilling. Høyesterett understreket at hensynet til forberedelsen av tiltaltes forsvar var det sentrale rettssikkerhetshensynet bak straffeprosessloven § 252 første ledd nr. 4 og EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav a. I forhold til B kom Høyesterett enstemmig til at dette hensynet var tilstrekkelig ivaretatt, og hans anke ble forkastet. To dommere mente at det samme gjaldt for A, mens flertallet - tre dommere - kom til at dommen for ham måtte oppheves når det gjaldt tiltaleposten om omsetning. Flertallet uttalte at tiltalebeslutningen, som i hovedsak var utformet med sikte på B, og som ikke var supplert med bevisoppgave eller annet som nærmere konkretiserte den medvirkning det skulle ha vært tale om fra As side, var uspesifisert i en grad som kunne ha gjort det vanskelig for ham å forberede sitt forsvar.