Narkotika - Medvirkning til oppbevaring

Dommere: Bruzelius, Flock, Aasland, Tjomsland, Smith

A ble i herredsretten dømt til fengsel i 1 år og 3 måneder for medvirkning til oppbevaring i en bil av ca 199 gram amfetamin, 22 gram kokain, 0,5 gram hasj og 10 brukerdoser LSD. Dommen gjaldt også erverv av 0,25 gram heroin og bruk av hasj ved flere anledninger og ved minst en anledning amfetamin og kokain. Straffen var en fellesstraff med en tidligere betinget dom på 40 dager.

A anket til lagmannsretten over lovanvendelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder domfellelsen for medvirkning til oppbevaring av narkotika, subsidiært over straffutmålingen. Lagmannsretten forkastet anken, og A anket til Høyesterett. Anken hit gjaldt også prinsipalt lovanvendelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. I domsgrunnene reises spørsmål om det er tilstrekkelig for straffansvar for medvirkning til oppbevaring av narkotika, at man lar en passasjer som har narkotika på seg, bli med videre i den bilen man fører, når man underveis oppdager at vedkommende har med seg narkotika. Høyesterett tar ikke standpunkt til spørsmålet, jf. Rt. 1982 side 1315 og Rt. 1989 side 1004 om medvirkning til innførsel, men viser til kritikken av disse avgjørelsene i juridisk teori. I den foreliggende sak hadde A, da han ble klar over at medpassasjeren hadde med seg narkotika, gjennomgått partiet sammen med passasjeren og smakt på kokainen. Grunnlaget for tiltalen gjaldt situasjonen 2-3 timer etter at han oppdaget at passasjeren hadde narkotika med seg. Han prøvde da å unnslippe politiet. Etter en samlet vurdering, ble det lagt til grunn at han på dette tidspunkt hadde solidarisert seg slik med det straffbare forhold at han med rette var dømt for medvirkning. Høyesterett fant imidlertid at omstendighetene ved medvirkningen måtte tillegges større vekt ved straffutmålingen enn hva lagmannsretten hadde gjort, og fastsatt en samlet straff til fengsel i 8 måneder.