Båndtvang for hund - urfolks rett til egne sedvaner

Dommere: Aarbakke, Stang Lund, Bruzelius, Flock, Dolva

A, som er same og flytekniker, ble av lagmannsretten - etter frifinnelse i herredsretten under dissens fra rettens formann - domfelt for overtredelse av viltlovens bestemmelse om båndtvang for hund - viltloven § 52 annet ledd.

Han anket over lovanvendelsen og påberopte straffeloven § 1 annet ledd sammenholdt med ILO-konvensjon 169 artikkel 8 nr. 1 og 2, om urfolks rett til å beholde sine egne sedvaner og rett til å få disse tillagt tilbørlig vekt ved anvendelse av lover og forskrifter. Det ble vist til lokal samisk sedvane om at hunder i Karasjok uansett viltlovens bestemmelser om båndtvang ikke har vært holdt i bånd i utmark. Høyesterett forkastet anken. Artikkel 8 nr. 2 ble ansett for å omhandle urfolks interne skikker, som ikke kunne gå foran bestemmelsen i viltloven. Heller ikke artikkel 8 nr. 1 kunne få gjennomslag ved tolkingen. Det sistnevnte standpunkt bygget i hovedsak på en avveining av viltloven, som gir rammer for viltforvaltningen i landet, og sedvanen med dens anførte begrunnelser og kvalitet. Viltlovens regler om båndtvang ble ansett som et sentralt ledd i regelverket for viltforvaltningen som generelt fremstod som vel forenlig med samisk syn.