Arbeidstaker/selvstendig næringsdrivende - skatt
28.08.2002, 2001/151, sivil sak, anke
Folketrygdloven §§ 1-8 og 1-10
Claes-Göran Skoog Hedrén (advokat Jomar Kjos-Hanssen) mot Staten v/Sentralskattekontoret for utenlandssaker (advokat Morten Søvik)
Folketrygdloven §§ 1-8 og 1-10
Claes-Göran Skoog Hedrén (advokat Jomar Kjos-Hanssen) mot Staten v/Sentralskattekontoret for utenlandssaker (advokat Morten Søvik)
Stang Lund, Mitsem, Støle, Lund og Schei
Spørsmål om en ingeniør som utfører tidsbegrensete oppdrag i prosjekter skal lignes som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende.
Claes-Göran Skoog Hedrén utførte i 1992 og 1993 konsulentoppdrag for Kværner som systemingeniør i Sleipner A-prosjektet og spesialistingeniør i Heidrun-prosjektet. Oppdragene ble formidlet av to selskaper som stilte egne ansatte og innleide ingeniører til rådighet for oljebransjen. Avtalene mellom selskapene og Skoog Hedréns svensk registrerte enkeltpersonsfirma og skatteoppgjørene i Norge var basert på at firmaet var selvstendig næringsdrivende. Rammeavtalen mellom Kværner og selskapene gjaldt engasjement av funksjonærer for oppdrag onshore/inshore og offshore. Sentralskattekontoret for utenlandssaker lignet i desember 1994 Skoog Hedrén som lønnstaker. Overligningsnemnda fastholdt ligningen. Skoog Hedrén reiste sak for Stavanger byrett som opphevde ligningen og bestemte at ved ny ligning var Skoog Hedrén å anse som selvstendig næringsdrivende. Sentralskattekontoret anket til lagmannsretten som frifant staten. Skoog Hedrén anket til Høyesterett som stadfestet lagmannsrettens dom. Høyesterett fant avtalene mellom utleieselskapene og Hedréns firma ikke ga noe svar på om Skoog Hedrén hadde risiko og ansvar for resultatet. I motsetning saksforholdet i Rt. 2000 side 1981 Fabcon kunne ikke avtaleforholdet mellom formidlerne og oppdragsgiver forstås slik at formidlerne hadde risiko og ansvar for resultatet av arbeid til personer som ble stilt til rådighet for Kværner. Når Skoog Hedréns oppdragsgivere i forhold til Kværner ikke hadde ansvar for arbeidsresultatet, ble dette uansett avgjørende også i forhold til Skoog Hedrén og hans firma. Bakgrunnsretten om selvstendig næringsdrivendes kontraktsansvar får i et slikt tilfelle ingen betydning.
Spørsmål om en ingeniør som utfører tidsbegrensete oppdrag i prosjekter skal lignes som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende.
Claes-Göran Skoog Hedrén utførte i 1992 og 1993 konsulentoppdrag for Kværner som systemingeniør i Sleipner A-prosjektet og spesialistingeniør i Heidrun-prosjektet. Oppdragene ble formidlet av to selskaper som stilte egne ansatte og innleide ingeniører til rådighet for oljebransjen. Avtalene mellom selskapene og Skoog Hedréns svensk registrerte enkeltpersonsfirma og skatteoppgjørene i Norge var basert på at firmaet var selvstendig næringsdrivende. Rammeavtalen mellom Kværner og selskapene gjaldt engasjement av funksjonærer for oppdrag onshore/inshore og offshore. Sentralskattekontoret for utenlandssaker lignet i desember 1994 Skoog Hedrén som lønnstaker. Overligningsnemnda fastholdt ligningen. Skoog Hedrén reiste sak for Stavanger byrett som opphevde ligningen og bestemte at ved ny ligning var Skoog Hedrén å anse som selvstendig næringsdrivende. Sentralskattekontoret anket til lagmannsretten som frifant staten. Skoog Hedrén anket til Høyesterett som stadfestet lagmannsrettens dom. Høyesterett fant avtalene mellom utleieselskapene og Hedréns firma ikke ga noe svar på om Skoog Hedrén hadde risiko og ansvar for resultatet. I motsetning saksforholdet i Rt. 2000 side 1981 Fabcon kunne ikke avtaleforholdet mellom formidlerne og oppdragsgiver forstås slik at formidlerne hadde risiko og ansvar for resultatet av arbeid til personer som ble stilt til rådighet for Kværner. Når Skoog Hedréns oppdragsgivere i forhold til Kværner ikke hadde ansvar for arbeidsresultatet, ble dette uansett avgjørende også i forhold til Skoog Hedrén og hans firma. Bakgrunnsretten om selvstendig næringsdrivendes kontraktsansvar får i et slikt tilfelle ingen betydning.