Heving av kjøp grunnet mangler - erstatning for utgifter
13.09.2002, 2001/1178, sivil sak, anke
Kjøpsloven § 39 jf. § 17
Peter Bodum AS (advokat Terje Hoffmann) mot Stein Erik Jensen mfl. (advokat Arne Meltvedt)
Kjøpsloven § 39 jf. § 17
Peter Bodum AS (advokat Terje Hoffmann) mot Stein Erik Jensen mfl. (advokat Arne Meltvedt)
Støle, Bruzelius, Tjomsland, Flock og Schei
Saken gjaldt heving på grunn av mangler, subsidiært prisavslag, ved kjøp av virksomhet, i kombinasjon med krav om erstatning for utgifter pådratt ved kjøpet.
Peter Bodum AS er et dansk selskap som produserer og forhandler kjøkkenartikler under det internasjonalt kjente merkenavnet Bodum. Selskapet kjøpte i slutten av mars 1998 samtlige aksjer i det norske selskapet Kjøkkenpartneren AS. Det ble foretatt et samordnet salg av aksjene, men dette ble gjennomført ved at det ble etablert separate avtaler mellom de enkelte aksjonærer og Peter Bodum AS. Kjøpesummen for samtlige aksjer utgjorde kroner 3 600 000. Selskapet hevet samtlige avtaler i desember 1998. Spørsmålet var om det forelå vesentlig mangel ved den virksomhet som var overdratt, og om selskapet derfor hadde rett til å heve etter bestemmelsene i kjøpsloven § 39 jf. § 17. Høyesterett kom - i motsetning til lagmannsretten - til at dette måtte besvares bekreftende. Det ble lagt avgjørende vekt på at Kjøkkenpartneren AS på overdragelsestidspunktet hadde en utestående fordring på et annet norsk aksjeselskap - Eva Norge AS - på godt over to millioner kroner. Det var ikke gitt opplysninger om dette til kjøper. Mellomværendet var iregulært og hadde oppstått som en følge av at det i stor grad hadde vært praktisert en ordning med "felles likviditet" for de to selskapene, hvoretter Kjøkkenpartneren hadde foretatt overføringer av penger samt dekket kostnader og leverandørgjeld for Eva Norge. Saldoen hadde bygget seg opp gjennom hele perioden fra stiftelsen av Kjøkkenpartneren 1.oktober 1997. Virksomheten i Eva Norge ble senere avviklet med dividende til kreditorene med noe over 20 %. På kjøpstidspunktet forelå det ikke revidert regnskap for selskapet. Partene hadde avtalt at kjøpesummen skulle reguleres forholdsmessig dersom et etterfølgende revidert regnskap pr. overdragelsestidspunktet skulle vise at egenkapitalen var lavere, respektive høyere, enn kroner 450 000. Da regnskapet forelå, viste dette et underskudd på ca kroner 850 000 og en negativ balanse på ca kroner 400 000. Dette viste at selskapets økonomiske stilling var betydelig svekket som følge av det irregulære mellomværendet med Eva Norge. I hvert fall majoritetsaksjonæren måtte ha kjennskap til dette, og de øvrige aksjonærene hadde latt seg representere av ham i forhandlingene med Peter Bodum. De måtte derfor identifiseres med majoritetsaksjonæren. Kravet om erstatning for utgifter som kjøper hadde hatt ved inngåelse og gjennomføring av avtalene, ble tatt til følge. Majoritetsaksjonæren hadde opptrådt klanderverdig ved å ha skapt inntrykk av at det var reell substansverdi i Kjøkkenpartneren og særlig ved å unnlate å opplyse om det irregulære mellomværendet med Eva Norge. Selv om de øvrige akjsonærene ikke kunne anses å ha hatt slik kunnskap, måtte det etter omstendighetene foretas identifikasjon.
Saken gjaldt heving på grunn av mangler, subsidiært prisavslag, ved kjøp av virksomhet, i kombinasjon med krav om erstatning for utgifter pådratt ved kjøpet.
Peter Bodum AS er et dansk selskap som produserer og forhandler kjøkkenartikler under det internasjonalt kjente merkenavnet Bodum. Selskapet kjøpte i slutten av mars 1998 samtlige aksjer i det norske selskapet Kjøkkenpartneren AS. Det ble foretatt et samordnet salg av aksjene, men dette ble gjennomført ved at det ble etablert separate avtaler mellom de enkelte aksjonærer og Peter Bodum AS. Kjøpesummen for samtlige aksjer utgjorde kroner 3 600 000. Selskapet hevet samtlige avtaler i desember 1998. Spørsmålet var om det forelå vesentlig mangel ved den virksomhet som var overdratt, og om selskapet derfor hadde rett til å heve etter bestemmelsene i kjøpsloven § 39 jf. § 17. Høyesterett kom - i motsetning til lagmannsretten - til at dette måtte besvares bekreftende. Det ble lagt avgjørende vekt på at Kjøkkenpartneren AS på overdragelsestidspunktet hadde en utestående fordring på et annet norsk aksjeselskap - Eva Norge AS - på godt over to millioner kroner. Det var ikke gitt opplysninger om dette til kjøper. Mellomværendet var iregulært og hadde oppstått som en følge av at det i stor grad hadde vært praktisert en ordning med "felles likviditet" for de to selskapene, hvoretter Kjøkkenpartneren hadde foretatt overføringer av penger samt dekket kostnader og leverandørgjeld for Eva Norge. Saldoen hadde bygget seg opp gjennom hele perioden fra stiftelsen av Kjøkkenpartneren 1.oktober 1997. Virksomheten i Eva Norge ble senere avviklet med dividende til kreditorene med noe over 20 %. På kjøpstidspunktet forelå det ikke revidert regnskap for selskapet. Partene hadde avtalt at kjøpesummen skulle reguleres forholdsmessig dersom et etterfølgende revidert regnskap pr. overdragelsestidspunktet skulle vise at egenkapitalen var lavere, respektive høyere, enn kroner 450 000. Da regnskapet forelå, viste dette et underskudd på ca kroner 850 000 og en negativ balanse på ca kroner 400 000. Dette viste at selskapets økonomiske stilling var betydelig svekket som følge av det irregulære mellomværendet med Eva Norge. I hvert fall majoritetsaksjonæren måtte ha kjennskap til dette, og de øvrige aksjonærene hadde latt seg representere av ham i forhandlingene med Peter Bodum. De måtte derfor identifiseres med majoritetsaksjonæren. Kravet om erstatning for utgifter som kjøper hadde hatt ved inngåelse og gjennomføring av avtalene, ble tatt til følge. Majoritetsaksjonæren hadde opptrådt klanderverdig ved å ha skapt inntrykk av at det var reell substansverdi i Kjøkkenpartneren og særlig ved å unnlate å opplyse om det irregulære mellomværendet med Eva Norge. Selv om de øvrige akjsonærene ikke kunne anses å ha hatt slik kunnskap, måtte det etter omstendighetene foretas identifikasjon.