Merverdiavgift for utenlandsregistrerte luftfartøy i innenriks fart

Dommere: Stang Lund, Støle, Rieber-Mohn, Gussgard, Dolva

Esso Norge, Norske Shell og Statoil tok i 1998 og 1999 opp spørsmålet om merverdiavgift skulle betales for omsetning av varer og tjenester til utenlandsk registrerte luftfartøy i innenriks fart. Oslo fylkesskattenemnd kom i november 1998 til at slik omsetning var avgiftsfri etter merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 1 bokstav d. Finansdepartementet fant i juni 1999 at avgiftsfritaket bare gjaldt utenlandske luftfartøyer i utenriks fart. De berørte fylkesskattekontorer underrettet i juli og september 1999 om at kreditering og tilbakebetaling av oppkrevd avgift for drivstoff til luftfart i innenriks fart ikke var hjemlet. Ved lov 17.desember 1999 nr. 88 ble merverdiavgiftsloven § 16 første ledd endret slik at det klart framgikk at avgiftsfritaket bare gjaldt luftfartøy i utenriks fart, jf. første ledd nr. 3.

Oljeselskapene med Braathens og SAS som hjelpeintervenienter, reiste sak om gyldigheten av avslagene. Oslo byrett fant at vedtakene var ugyldige, og Borgarting lagmannsrett (flertallet) stadfestet dommen. Staten anket rettsanvendelsen til Høyesterett som frifant staten og tilkjente saksomkostninger for alle instanser. Høyesterett fant at etter en naturlig språklig forståelse kunne uttrykket "utenlandske" i § 16 første ledd nr. 1 bokstav d innebære at den som eier fartøyet ikke er norsk, eller at fartøyet ikke er registrert i Norge, eller begge deler. Bestemmelsen kunne ikke forstås slik at all omsetning av varer og tjenester til bruk for utenlandsk registrerte skip og luftfartøy var avgiftsfri. Formålet med bestemmelsen er å frita omsetning av varer og tjenester til utlandet og til bruk for skip og luftfartøy i utenriks fart for merverdiavgift. Selskapenes ensartete og entydige 28-årig praksis om oppkreving og innbetaling av merverdiavgift for all innenlands luftfart uansett om et luftfartøy var registrert i Norge eller i andre land, og avgiftsmyndighetens forståelse av rekkevidden av det tilsvarende avgiftsfritak for skip, underbygger denne lovforståelse. Et generelt fritak for omsetning av varer og tjenester til utenlandsregistrert luftfartøy ville virke helt tilfeldig og ubegrunnet og føre til ulike konkurransevilkår.