Overføring fra frivillig til tvungent psykisk helsevern
17.12.2002, 2002/499, sivil sak, anke
Psykisk helsevernloven § 2-3, jf. § 3-3, tvistemålsloven kapittl 33
B (advokat Liv Solveig Pettersen) mot Staten v/Helsedepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Ida Hjort Kraby)
Psykisk helsevernloven § 2-3, jf. § 3-3, tvistemålsloven kapittl 33
B (advokat Liv Solveig Pettersen) mot Staten v/Helsedepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Ida Hjort Kraby)
Stabel, Skoghøy, Gussgard, Flock, Gjølstad,
B var frivillig innlagt i ---, Klinikk for psykiatri. Etter et par døgns fravær kom hun den 25. april 2001 tilbake i sterkt forkommen tilstand. Overlegen skrev henne ut fra frivillig vern, og fattet senere samme dag tvangsvedtak etter psykisk helsevernloven § 3-3 første ledd bokstav a. B gjorde gjeldende at vedtaket var i strid med lovens § 2-3, som setter forbud mot overføring fra frivillig til tvungent psykisk helsevern, og krevet seg utskrevet. Hun klaget forgjeves til kontrollkommisjonen og fikk heller ikke medhold i byretten og lagmannsretten.
Høyesterett kom til at konverteringsforbudet i § 2-3 var overtrådt. Hensynet bak bestemmelsen tilsier at det må være en realitet bak utskrivingen, og det var det ikke her. Det forelå heller ingen nødrettssituasjon. Det var etter tvistemålsloven kapittel 33 ikke anledning til å påstå vedtaket kjent ugyldig, og denne del av påstanden ble avvist. Feilen ble ikke funnet å være av en slik art at Høyesterett ikke kunne foreta en realitetsvurdering av tvangsvedtaket ut fra dagens situasjon, jf. også Almanakkdommen i Rt. 1998 side 937. Vilkårene - kravet til alvorlig sinnslidelse og forverringsalternativet under behandlingsvilkåret ble funnet oppfylt. Heller ikke helhetsvurderingen etter § 3-3 tredje ledd kunne føre til utskriving. Selv om bruddet på konverteringsforbudet måtte tas i betraktning, ble det blant annet lagt vekt på at det tvungne helsevernet nå var utenfor institusjon og at den aktuelle medisinen ikke lenger hadde plagsomme bivirkninger. Kravet om utskriving ble således ikke tatt til følge.
B var frivillig innlagt i ---, Klinikk for psykiatri. Etter et par døgns fravær kom hun den 25. april 2001 tilbake i sterkt forkommen tilstand. Overlegen skrev henne ut fra frivillig vern, og fattet senere samme dag tvangsvedtak etter psykisk helsevernloven § 3-3 første ledd bokstav a. B gjorde gjeldende at vedtaket var i strid med lovens § 2-3, som setter forbud mot overføring fra frivillig til tvungent psykisk helsevern, og krevet seg utskrevet. Hun klaget forgjeves til kontrollkommisjonen og fikk heller ikke medhold i byretten og lagmannsretten.
Høyesterett kom til at konverteringsforbudet i § 2-3 var overtrådt. Hensynet bak bestemmelsen tilsier at det må være en realitet bak utskrivingen, og det var det ikke her. Det forelå heller ingen nødrettssituasjon. Det var etter tvistemålsloven kapittel 33 ikke anledning til å påstå vedtaket kjent ugyldig, og denne del av påstanden ble avvist. Feilen ble ikke funnet å være av en slik art at Høyesterett ikke kunne foreta en realitetsvurdering av tvangsvedtaket ut fra dagens situasjon, jf. også Almanakkdommen i Rt. 1998 side 937. Vilkårene - kravet til alvorlig sinnslidelse og forverringsalternativet under behandlingsvilkåret ble funnet oppfylt. Heller ikke helhetsvurderingen etter § 3-3 tredje ledd kunne føre til utskriving. Selv om bruddet på konverteringsforbudet måtte tas i betraktning, ble det blant annet lagt vekt på at det tvungne helsevernet nå var utenfor institusjon og at den aktuelle medisinen ikke lenger hadde plagsomme bivirkninger. Kravet om utskriving ble således ikke tatt til følge.