Plikt til å bringe tillitsverv til opphør
17.12.2002, 2001/1597, sivil sak, anke
Arbeidstvistloven §26 nr. 1 og nr. 4 og arbeidstvistloven § 8 3. ledd
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (advokat Bent Endresen) og A (advokat Håkon Helle) mot Næringslivets Hovedorganisasjon (advokat Erik C. Aagaard)
Arbeidstvistloven §26 nr. 1 og nr. 4 og arbeidstvistloven § 8 3. ledd
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (advokat Bent Endresen) og A (advokat Håkon Helle) mot Næringslivets Hovedorganisasjon (advokat Erik C. Aagaard)
Rieber-Mohn, Mitsem, Utgård, Stang Lund og Dolva
Saken gjaldt et kjæremål over Arbeidsrettens beslutning om å fremme en sak som NHO hadde reist mot YS med krav om at sistnevnte etter hovedavtalens § 6-10 hadde plikt til å bringe et tillitsverv til opphør. Det ble anført at en tillitsvalgt hadde gjort seg skyldig i grovt brudd på sine plikter som tillitsvalgt, ved at han i ulike sammenhenger hadde omtalt sin bedrift på en nedsettende og illojal måte.
I kjæremålet fra YS og A, som var hjelpeintervenient for Arbeidsretten, ble anført at NHO's påstand medførte at A måtte gjøres til saksøkt ved siden av YS etter arbeidstvistlovens § 8.3. ledd. Når det ikke var skjedd, skulle saken vært avvist fra Arbeidsretten. At A måtte gis partsstatus, fulgte også av kravet til rettferdig rettergang i EMK artikkel 6 nr. 1. Høyesterett kom til at kjæremålet måtte avvises, fordi det etter arbeidstvistlovens § 26 nr. 1 og nr. 4, forstått ut fra regelens forhistorie og begrunnelse, ikke er kjæremålsadgang over beslutninger om å fremme saken for Arbeidsretten. Det var etter dette ingen foranledning for Høyesterett til å gå inn på de rettsgrunnlag som kjærende part hadde påberopt for en plikt for NHO til å saksøke ikke bare YS, men også den tillitsvalgte.
Saken gjaldt et kjæremål over Arbeidsrettens beslutning om å fremme en sak som NHO hadde reist mot YS med krav om at sistnevnte etter hovedavtalens § 6-10 hadde plikt til å bringe et tillitsverv til opphør. Det ble anført at en tillitsvalgt hadde gjort seg skyldig i grovt brudd på sine plikter som tillitsvalgt, ved at han i ulike sammenhenger hadde omtalt sin bedrift på en nedsettende og illojal måte.
I kjæremålet fra YS og A, som var hjelpeintervenient for Arbeidsretten, ble anført at NHO's påstand medførte at A måtte gjøres til saksøkt ved siden av YS etter arbeidstvistlovens § 8.3. ledd. Når det ikke var skjedd, skulle saken vært avvist fra Arbeidsretten. At A måtte gis partsstatus, fulgte også av kravet til rettferdig rettergang i EMK artikkel 6 nr. 1. Høyesterett kom til at kjæremålet måtte avvises, fordi det etter arbeidstvistlovens § 26 nr. 1 og nr. 4, forstått ut fra regelens forhistorie og begrunnelse, ikke er kjæremålsadgang over beslutninger om å fremme saken for Arbeidsretten. Det var etter dette ingen foranledning for Høyesterett til å gå inn på de rettsgrunnlag som kjærende part hadde påberopt for en plikt for NHO til å saksøke ikke bare YS, men også den tillitsvalgte.