Skatteavtalen mellom Norge og Nederland
05.06.2002, 2001/878, sivil sak, anke
Skatterett. Petroleumsskatteloven §§ 1 og 2 og skatteavtalen mellom Norge og Nederland av 12. januar 1990
Heerema Marine Contractors Nederland BV (aadvokat Henning Naas) mot Staten v/Sentralskattekontoret for utenlandssaker (advokat Jon Vinje)
Skatterett. Petroleumsskatteloven §§ 1 og 2 og skatteavtalen mellom Norge og Nederland av 12. januar 1990
Heerema Marine Contractors Nederland BV (aadvokat Henning Naas) mot Staten v/Sentralskattekontoret for utenlandssaker (advokat Jon Vinje)
Lund, Gussgard, Utgård, Stang Lund og Aasland
Heerema Nederland BV er et selskap i Heerema-gruppen som gjennom et annet - deltakerlignet - selskap i gruppen, drev med løftevirksomhet i offshoresektoren, fortrinnsvis tunge løft med kranfartøy assistert av taubåter og andre hjelpefartøy. Ved løfteoppdrag på norsk kontinentalsokkel ble selskapet underlagt norsk beskatningsmyndighet gjennom såkalt 30-dagers fast driftssted her.
Det ene hovedspørsmål i saken gjaldt omfanget av den skattepliktige virksomhet, for det første om denne etter petroleumsskatteloven og skatteavtalen med Nederland var begrenset til de deler av virksomheten som fysisk foregikk på norsk sokkel; for det andre om ikke transport av forsyninger og personell og drift av taubåter og andre hjelpefartøy falt utenfor norsk beskatningsmyndighet i henhold til skatteavtalen. Det første spørsmål, som konkret gjaldt mobilisering av fartøy, seiling til sokkelen og demobilisering, besvarte Høyesterett benektende. Verken petroleumsskatteloven eller skatteavtalen kunne forstås slik at virksomhet utenfor sokkelen som sto i nær funksjonell og tidsmessig sammenheng med virksomheten på sokkelen, falt utenfor norsk skattejurisdiksjon. Det andre spørsmålet ble besvart bekreftende under henvisning til en uttrykkelig bestemmelse i skatteavtalen. Det andre hovedspørsmål gjaldt fordelingen av indirekte utgifter, om disse skulle fordeles etter 365-dagers regelen, jf. Rt 1998 side 794 - B.J. Services, eller om et lavere antall dager måtte legges til grunn fordi løftevirksomheten var sesongbetont. Høyesterett fant at virksomheten måtte anses sesongbetont, begrenset av vintermånedene. På dette grunnlag og i tråd med forutsetningene og risikoavveiningene i B.J. Services ble normalperioden for fordeling satt til 230 dager. Heeremas virksomhet hadde imidlertid i 1991 vært 246 dager, og fordelingen måtte derfor i skje på grunnlag av dette dagantallet.
Heerema Nederland BV er et selskap i Heerema-gruppen som gjennom et annet - deltakerlignet - selskap i gruppen, drev med løftevirksomhet i offshoresektoren, fortrinnsvis tunge løft med kranfartøy assistert av taubåter og andre hjelpefartøy. Ved løfteoppdrag på norsk kontinentalsokkel ble selskapet underlagt norsk beskatningsmyndighet gjennom såkalt 30-dagers fast driftssted her.
Det ene hovedspørsmål i saken gjaldt omfanget av den skattepliktige virksomhet, for det første om denne etter petroleumsskatteloven og skatteavtalen med Nederland var begrenset til de deler av virksomheten som fysisk foregikk på norsk sokkel; for det andre om ikke transport av forsyninger og personell og drift av taubåter og andre hjelpefartøy falt utenfor norsk beskatningsmyndighet i henhold til skatteavtalen. Det første spørsmål, som konkret gjaldt mobilisering av fartøy, seiling til sokkelen og demobilisering, besvarte Høyesterett benektende. Verken petroleumsskatteloven eller skatteavtalen kunne forstås slik at virksomhet utenfor sokkelen som sto i nær funksjonell og tidsmessig sammenheng med virksomheten på sokkelen, falt utenfor norsk skattejurisdiksjon. Det andre spørsmålet ble besvart bekreftende under henvisning til en uttrykkelig bestemmelse i skatteavtalen. Det andre hovedspørsmål gjaldt fordelingen av indirekte utgifter, om disse skulle fordeles etter 365-dagers regelen, jf. Rt 1998 side 794 - B.J. Services, eller om et lavere antall dager måtte legges til grunn fordi løftevirksomheten var sesongbetont. Høyesterett fant at virksomheten måtte anses sesongbetont, begrenset av vintermånedene. På dette grunnlag og i tråd med forutsetningene og risikoavveiningene i B.J. Services ble normalperioden for fordeling satt til 230 dager. Heeremas virksomhet hadde imidlertid i 1991 vært 246 dager, og fordelingen måtte derfor i skje på grunnlag av dette dagantallet.