Utmåling av erstatning for fremtidige utgifter til pleie, omsorg og tilsyn.

Bruzelius, Støle, Utgård, Coward og Aasland

Utmåling av erstatning for fremtidige utgifter til pleie, omsorg og tilsyn, inklusive ledsager på reise, som følge av sterk funksjonshemning etter trafikkulykke. Katrine Bråtane, som 11 år gammel ble påkjørt av en lastebil under en ridetur, er etter ulykken varig lammet fra skuldrene og ned, venstre ben er amputert. Storebrand erkjente ansvar for skaden og utbetalte før Katrine Bråtane tok ut stevning standarderstatning eter skadeserstatningsloven § 3-2 a til dekning av tap i fremtidig erverv og ménerstatning samt dekning av en del utgifter med tilsammen kr 1 846 426. Saken for domstolene gjaldt erstatningspostene påførte og fremtidige utgifter som følge av skaden.

Tingretten tilkjente henne erstatning for påførte og fremtidige utgifter med kr 4 516 350, hvorav kr 1 386 000 utgjorde erstatning for fremtidige utgifter til hjelp, pleie og tilsyn. Begge sider anket til lagmannsretten som tilkjente Katrine Bråtane erstatning for påførte og fremtidige utgifter med kr 9 538 750, hvorav utgiftene til pleie og omsorg utgjorde kr 4 770 000 - skatteulempen, som ble erstattet med 25 %, utgjorde 1 461 759. Det årlige erstatningsbeløpet ble satt til kr 250 000 etter fradrag. Det ble lagt til grunn at Katrine Bråtane livet ut ville ha behov for døgnkontinuerlig assistanse, stipulert til 19 timer i døgnet, og at hun ville være avhengig av å kjøpe tjenester ut over det som det offentlige yter. Storebrand anket til Høyesterett og Katrine Bråtane erklærte aksessorisk motanke. Kjæremålsutvalget besluttet henvisning av anken og motanken for så vidt gjelder erstatningsutmålingen for fremtidige utgifter til pleie, omsorg og tilsyn. Det var for Høyesterett fremlagt legeerklæringer om at Katrine Bråtane har et omfattende døgnkontinuerlig, medisinsk begrunnet, behov for omsorg og tilsyn. Bistand i et slikt omfang har samtidig vesentlig betydning for hennes selvstendighet i hverdagen og hennes trivsel, såfremt den ytes gjennom ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Hennes medisinske og hennes mer sosiale behov gjør seg gjeldende samtidig, og kan ikke henføres til avgrensede tidsperioder. Høyesteretts flertall la til grunn for erstatningsutmålingen for fremtidige omsorgsutgifter det utgangspunkt som er kommet til uttrykk i Skoland-, Stokstad- og Rottdommene: De offentlige ytelsene representerer det nødvendige og rimelige nivå også erstatningsmessig, men for ytelser med sikte på å gi mer selvstendighet, uavhengighet og trivsel i hverdagen, kan ble tale om en noe høyere standard i erstatningsretten, dvs. at man dekker ytelser utover det som går inn under offentlige hjelpe- og stønadsordninger. Det som skal utmåles er således i første rekke et supplement til de offentlige ytelsene for å sikre skadelidte mer selvstendighet, uavhengighet og trivsel. Et problem i saken var omfanget av dagens offentlige ytelser til Katrine Bråtane. Hun studerer f.t. teologi på Menighetsfakultetet og bydelen har i sine vedtak forutsatt at hun skulle søke bistand i studietiden fra en ordning som administreres av Aetat. Katrine Bråtane har ikke ønsket å søke slike støtte. Det ble lagt til grunn at bydelens henvisninger til denne ordningen måtte forstås slik at den aksepterer at hun har et større omsorgstilbud enn rammetimetallet på 80 timer pr. uke dekker, og at hun etter hvert vil bli tildelt mer omfattende offentlige ytelser. Høyesteretts flertall la til grunn at offentlige pleieytelser med rent helsemessig begrunnelse vil representere det nødvendige og rimelige nivå også erstatningsmessig. Flertallet viste imidlertid til at Katrine Bråtane helt ut er avhengig av bistand for å kunne leve et så selvstendig liv som mulig, at hun har utvist en sjelden evne til å nyttiggjøre seg den bistand hun gis, og til at hun til tross for funksjonshemningen lever et alminnelig liv så langt det er mulig. Etter flertallets syn ville full erstatning i dette tilfellet innebærer en erstatning som gir henne mulighet til daglig å kjøpe personlig assistanse i et visst omfang i tillegg til de offentlige ytelsen. Det ble ved fastsettelsen av det årlige erstatningsbeløpet også vektlagt økt bistandsbehov ved reiser. Det ble tatt utgangspunkt i et årlig beløp på kr 175 000, neddiskontert kr 3 283 000. Til dette kommer erstatning for skatteulempen med kr 820 750, til sammen kr 4 103 750. Et mindretall på to dommere fant at utgangspunktet om at de offentlige ytelser med rent helsemessig begrunnelse må anses for å representere det nødvendige og rimelige nivå også erstatningsmessig, ikke kunne gis anvendelse på den helt spesielle situasjon som foreligger for Katrine Bråtane. Mindretallet fant videre usikkerheten for hvor langt Katrine Bråtane ville få sitt behov for tilsyn og pleie tilfredsstilt gjennom offentlig tilsyn så stor, at hun burde tilkjennes en erstatning på nivå med det lagmannsretten hadde fastsatt.