Vederlagsloven - ekspropriasjon av turvei
03.05.2002, 2001/1395, sivil sak, anke
Vederlagsloven § 6
Stavanger kommune (kommuneadvokat Tor Plahte) mot Asbjørn Grødem mfl. (advokat Erik Mauritzen)
Vederlagsloven § 6
Stavanger kommune (kommuneadvokat Tor Plahte) mot Asbjørn Grødem mfl. (advokat Erik Mauritzen)
Gussgard, Zimmer, Skoghøy, Gjølstad og Dolva
Stavanger kommune hadde i 1975 inngått avtale med grunneierne rundt Store Stokkavann om rett for kommunen til å opparbeide en turvei rundt vannet. Avtalen skulle gjelde for 10 år, med ensidig rett for kommunen til forlengelse. Avtalen ble forlenget for 10 år i 1986, og vederlaget ble satt til kr 100 000 totalt. Ved utløpet av forlengelsesavtalen gikk kommunen til ekspropriasjon overfor de grunneiere som kommunen ikke oppnådde avtale med om kjøp av nødvendig areal for turveien.
Stavanger skjønnsrett for bygningssaker fastsatte erstatningen til kr 20 per m2 for en rekke grunneiere. Gulating lagmannsrett avsa overskjønn 7. september 2001 etter bruksverdialternativet i vederlagsloven § 6, og uttalte blant annet at "leieinntektene fra kommunen representerer en rettslig relevant avkastning ved påregnelig utnyttelse av eiendommen, idet bakgrunnen for og formålet med ekspropriasjonen innebærer et konkret tap som bør være ekspropriasjonserstatningsrettslig vernet". Erstatningene beløp seg til fra kr 238 til kr 281 per m2. Det var ikke anført fra grunneiernes side at kommunen hadde plikt til å fornye leiekontrakten. Høyesterett opphevet overskjønnet på grunn av uriktig rettsanvendelse. I et tilfelle som dette, der kommunen var eneste aktuelle leietaker, kunne det bare gis erstatning for inntekter fra kontrakter som var inngått, og for den perioden grunneieren hadde krav på de inntekter som fulgte av kontraktene. Høyesterett pekte på at forholdet hadde mye til felles med leietakers situasjon ved mer eller mindre sterke forventninger om fortsatt leie, jf. Rt. 1970 side 174.
Stavanger kommune hadde i 1975 inngått avtale med grunneierne rundt Store Stokkavann om rett for kommunen til å opparbeide en turvei rundt vannet. Avtalen skulle gjelde for 10 år, med ensidig rett for kommunen til forlengelse. Avtalen ble forlenget for 10 år i 1986, og vederlaget ble satt til kr 100 000 totalt. Ved utløpet av forlengelsesavtalen gikk kommunen til ekspropriasjon overfor de grunneiere som kommunen ikke oppnådde avtale med om kjøp av nødvendig areal for turveien.
Stavanger skjønnsrett for bygningssaker fastsatte erstatningen til kr 20 per m2 for en rekke grunneiere. Gulating lagmannsrett avsa overskjønn 7. september 2001 etter bruksverdialternativet i vederlagsloven § 6, og uttalte blant annet at "leieinntektene fra kommunen representerer en rettslig relevant avkastning ved påregnelig utnyttelse av eiendommen, idet bakgrunnen for og formålet med ekspropriasjonen innebærer et konkret tap som bør være ekspropriasjonserstatningsrettslig vernet". Erstatningene beløp seg til fra kr 238 til kr 281 per m2. Det var ikke anført fra grunneiernes side at kommunen hadde plikt til å fornye leiekontrakten. Høyesterett opphevet overskjønnet på grunn av uriktig rettsanvendelse. I et tilfelle som dette, der kommunen var eneste aktuelle leietaker, kunne det bare gis erstatning for inntekter fra kontrakter som var inngått, og for den perioden grunneieren hadde krav på de inntekter som fulgte av kontraktene. Høyesterett pekte på at forholdet hadde mye til felles med leietakers situasjon ved mer eller mindre sterke forventninger om fortsatt leie, jf. Rt. 1970 side 174.