Besittelse av barnepornografi
09.10.2002, 2001/1545, straffesak, anke
Straffeloven § 211, før lovendring 11. august 2000 nr. 76
Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Inger Marie Sunde) mot A (advokat Berit Reiss-Andersen)
Straffeloven § 211, før lovendring 11. august 2000 nr. 76
Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Inger Marie Sunde) mot A (advokat Berit Reiss-Andersen)
Gjølstad, Utgård, Oftedal Broch, Matningsdal, Schei
Etter en reportasje i media høsten 1996, begynte domfelte søk etter barnepornografi på Internett. Han fant frem til slikt materiale via ulike nyhetsgrupper, og brukte all sin fritid på virksomheten til han ble pågrepet i november 1999. Domfellelsen omfattet besittelse av ca. 7000 digitaliserte bilder og 191 såkalte videosnutter som han hadde lastet ned på sin pc. Domfelte betalte ikke noe for materialet og spredte det ikke.
Det dreide seg om en samling barnepornografi av særdeles grov karakter. Flere bilder viste tvang og vold - byretten fremhevet overgrepenes groteske karakter. Barna var til dels svært unge, og flere av dem opptrådte over flere år. Byretten satte straffen til fengsel i 7 måneder, hvorav 5 måneder ble gjort betinget. Økokrim statsadvokatembeter påanket straffutmålingen direkte til Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 8 idet det ble gjort gjeldende at avgjørelsen hadde prinsipiell betydning. Høyesteretts kjæremålsutvalg samtykket i direkte anke. To av dommerne stemte for at anken ble forkastet. En dommer var enig i at fengselsstraffen burde settes til 7 måneder, men fant at bare 90 dager burde gjøres betinget. To dommere stemte for at straffen ble satt til fengsel i 120 dager, av disse 90 dager betinget. - Anken ble etter dette forkastet. Det var enighet om at saken gjaldt et grovt tilfelle av besittelse av barnepornografi, hvor det regelmessig må utmåles ubetinget fengselsstraff. Uenigheten gjaldt i første rekke betydningen av at saken gjaldt ren besittelse, ikke deltagelse i kommersiell virksomhet eller spredning. Når en del av straffen ble gjort betinget, hadde det sammenheng med at domfelte la kortene på bordet da han ble pågrepet, og at det da Høyesterett behandlet saken som annen instans, var gått nesten tre år siden forholdet ble avdekket. Vekten av disse forhold ved straffutmålingen var det for øvrig også uenighet om. Kjennelsen inneholder omfattende redegjørelse for lovhistorien og forarbeidene, tidligere praksis, internasjonalt arbeid til bekjempelse av barnepornografi og dessuten de grunnleggende hensyn ved straffutmåling i saker om befatning med barnepornografi og betydningen av at materialet er utlagt på Internett.
Etter en reportasje i media høsten 1996, begynte domfelte søk etter barnepornografi på Internett. Han fant frem til slikt materiale via ulike nyhetsgrupper, og brukte all sin fritid på virksomheten til han ble pågrepet i november 1999. Domfellelsen omfattet besittelse av ca. 7000 digitaliserte bilder og 191 såkalte videosnutter som han hadde lastet ned på sin pc. Domfelte betalte ikke noe for materialet og spredte det ikke.
Det dreide seg om en samling barnepornografi av særdeles grov karakter. Flere bilder viste tvang og vold - byretten fremhevet overgrepenes groteske karakter. Barna var til dels svært unge, og flere av dem opptrådte over flere år. Byretten satte straffen til fengsel i 7 måneder, hvorav 5 måneder ble gjort betinget. Økokrim statsadvokatembeter påanket straffutmålingen direkte til Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 8 idet det ble gjort gjeldende at avgjørelsen hadde prinsipiell betydning. Høyesteretts kjæremålsutvalg samtykket i direkte anke. To av dommerne stemte for at anken ble forkastet. En dommer var enig i at fengselsstraffen burde settes til 7 måneder, men fant at bare 90 dager burde gjøres betinget. To dommere stemte for at straffen ble satt til fengsel i 120 dager, av disse 90 dager betinget. - Anken ble etter dette forkastet. Det var enighet om at saken gjaldt et grovt tilfelle av besittelse av barnepornografi, hvor det regelmessig må utmåles ubetinget fengselsstraff. Uenigheten gjaldt i første rekke betydningen av at saken gjaldt ren besittelse, ikke deltagelse i kommersiell virksomhet eller spredning. Når en del av straffen ble gjort betinget, hadde det sammenheng med at domfelte la kortene på bordet da han ble pågrepet, og at det da Høyesterett behandlet saken som annen instans, var gått nesten tre år siden forholdet ble avdekket. Vekten av disse forhold ved straffutmålingen var det for øvrig også uenighet om. Kjennelsen inneholder omfattende redegjørelse for lovhistorien og forarbeidene, tidligere praksis, internasjonalt arbeid til bekjempelse av barnepornografi og dessuten de grunnleggende hensyn ved straffutmåling i saker om befatning med barnepornografi og betydningen av at materialet er utlagt på Internett.