Bilkjøring i for høy hastighet
19.09.2002, 2002/363, straffesak, anke
straffeloven § 239
A (advokat Atle Helljesen) mot Den offentlige påtalemyndighet
straffeloven § 239
A (advokat Atle Helljesen) mot Den offentlige påtalemyndighet
Stabel, Flock, Bruzelius, Støle, Gussgard
A kjørte 5. juni 2000 på riksvei 42 i X, som var en forkjørsvei med fartsgrense 80 km/t, med en antatt hastighet mellom 110 og 120 km/t. Ved en mindre avkjørsel kolliderte han med en snart 17 år gammel mopedist som kjørte ut i veien og svingte til venstre uten å stanse. Mopedisten ble drept som følge av skadene han fikk.
A hadde sett mopeden på lang avstand, men reduserte ikke farten foran avkjørselen da han regnet med at føreren ville respektere vikeplikten. Han ble i herredsretten dømt for overtredelse av veitrafikkloven § 3, men frifunnet for overtredelse av straffeloven § 239. Påtalemyndigheten anket vedrørende § 239. I lagmannsretten ble han domfelt. Lagmannsretten fant at A måtte ha regnet med muligheten for at mopeden kunne komme til å kjøre inn i veien slik han gjorde, og at det derfor forelå uaktsomhet med hensyn til dødsfølgen. Høyesterett kom til at dette var en for streng anvendelse av aktsomhetsnormen. Det var intet ved veien eller trafikkforholdene som skulle tilsi ekstra høy aktsomhet ved kjøringen. Det var heller intet ved mopedistens kjøring som skulle tilsi at vikeplikten ikke ville bli respektert. Det eneste som kunne bebreides A var den høye farten - et forhold han var rettskraftig domfelt for. Dette var ikke tilstrekkelig til domfellelse etter § 239. Etter omstendighetene avsa Høyesterett frifinnende dom, jf. straffeprosessloven § 345 annet ledd annet punktum.
A kjørte 5. juni 2000 på riksvei 42 i X, som var en forkjørsvei med fartsgrense 80 km/t, med en antatt hastighet mellom 110 og 120 km/t. Ved en mindre avkjørsel kolliderte han med en snart 17 år gammel mopedist som kjørte ut i veien og svingte til venstre uten å stanse. Mopedisten ble drept som følge av skadene han fikk.
A hadde sett mopeden på lang avstand, men reduserte ikke farten foran avkjørselen da han regnet med at føreren ville respektere vikeplikten. Han ble i herredsretten dømt for overtredelse av veitrafikkloven § 3, men frifunnet for overtredelse av straffeloven § 239. Påtalemyndigheten anket vedrørende § 239. I lagmannsretten ble han domfelt. Lagmannsretten fant at A måtte ha regnet med muligheten for at mopeden kunne komme til å kjøre inn i veien slik han gjorde, og at det derfor forelå uaktsomhet med hensyn til dødsfølgen. Høyesterett kom til at dette var en for streng anvendelse av aktsomhetsnormen. Det var intet ved veien eller trafikkforholdene som skulle tilsi ekstra høy aktsomhet ved kjøringen. Det var heller intet ved mopedistens kjøring som skulle tilsi at vikeplikten ikke ville bli respektert. Det eneste som kunne bebreides A var den høye farten - et forhold han var rettskraftig domfelt for. Dette var ikke tilstrekkelig til domfellelse etter § 239. Etter omstendighetene avsa Høyesterett frifinnende dom, jf. straffeprosessloven § 345 annet ledd annet punktum.