Grov narkotikaforbrytelse og heleri
01.11.2002, 2002/27, straffesak, anke
straffeloven § 162, jf. § 49 og straffeloven § 317
Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Jarle Golten Smørdal) mot A (advokat Erling O. Lyngtveit)
straffeloven § 162, jf. § 49 og straffeloven § 317
Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Jarle Golten Smørdal) mot A (advokat Erling O. Lyngtveit)
Skoghøy, Flock, Matningsdal, Mitsem og Gussgard
A hadde 29. februar 2000 overtatt som "lagerbestyrer" for et parti heroin som B hadde oppbevart i to glass som var nedgravd i terrenget bak Haukeland sykehus i Bergen. B hadde et opplegg med medhjelpere som fra "hoveddepotet" tok ut mindre partier som etter behov ble plassert rundt i terrenget.
Dagen før A overtok som "lagerbestyrer", hadde politiet funnet heroinpartiet og beslaglagt dette og erstattet innholdet med et ufarlig stoff ("bøffestoff"). Det beslaglagte heroinpartiet bestod av ca. 343 gram heroin med en renhetsgrad på 50-51 %. I tillegg var A blitt dømt for å ha mottat fra B kr 70 400 til tross for at han forstod at pengene skrev seg fra narkotikaomsetning. Siden politiet hadde erstattet heroinglassene med tilsvarende glass med et ufarlig stoff, kunne A bare dømmes for forsøk på grov narkotikaforbrytelse. Lagmannsretten hadde fastsatt straffen til fengsel i 3 år. Etter påtalemyndighetens anke skjerpet Høyesterett straffen til fengsel i 4 år. Det ble fremholdt at den funksjon A hadde som "lagerbestyrer", ikke hadde karakter av ren oppbevaring av narkotika, men inngikk som et viktig ledd i Bs salgsvirksomhet. Videre ble det lagt vekt på at A selv ikke brukte narkotika og således handlet med rent profittmotiv. Etter straffeloven § 51 skal forsøk straffes mildere enn fullbyrdet forbrytelse. Siden det var politiets inngripen som forårsaket at det ikke kom til fullbyrdet forbrytelse, måtte imidlertid fradraget bli begrenset. Det kunne heller ikke legges særlig vekt på at domfelte hadde bakgrunn som "barnesoldat" i Eritreas frigjøringshær og psykiske problemer.
A hadde 29. februar 2000 overtatt som "lagerbestyrer" for et parti heroin som B hadde oppbevart i to glass som var nedgravd i terrenget bak Haukeland sykehus i Bergen. B hadde et opplegg med medhjelpere som fra "hoveddepotet" tok ut mindre partier som etter behov ble plassert rundt i terrenget.
Dagen før A overtok som "lagerbestyrer", hadde politiet funnet heroinpartiet og beslaglagt dette og erstattet innholdet med et ufarlig stoff ("bøffestoff"). Det beslaglagte heroinpartiet bestod av ca. 343 gram heroin med en renhetsgrad på 50-51 %. I tillegg var A blitt dømt for å ha mottat fra B kr 70 400 til tross for at han forstod at pengene skrev seg fra narkotikaomsetning. Siden politiet hadde erstattet heroinglassene med tilsvarende glass med et ufarlig stoff, kunne A bare dømmes for forsøk på grov narkotikaforbrytelse. Lagmannsretten hadde fastsatt straffen til fengsel i 3 år. Etter påtalemyndighetens anke skjerpet Høyesterett straffen til fengsel i 4 år. Det ble fremholdt at den funksjon A hadde som "lagerbestyrer", ikke hadde karakter av ren oppbevaring av narkotika, men inngikk som et viktig ledd i Bs salgsvirksomhet. Videre ble det lagt vekt på at A selv ikke brukte narkotika og således handlet med rent profittmotiv. Etter straffeloven § 51 skal forsøk straffes mildere enn fullbyrdet forbrytelse. Siden det var politiets inngripen som forårsaket at det ikke kom til fullbyrdet forbrytelse, måtte imidlertid fradraget bli begrenset. Det kunne heller ikke legges særlig vekt på at domfelte hadde bakgrunn som "barnesoldat" i Eritreas frigjøringshær og psykiske problemer.