Krav om mortifikasjon av ærekrenkelser - oppreisning
11.06.2002, 2000/1443 privat straffesak, anke og 2000/1551, sivil sak, anke
straffeprosessloven §§ 440 og 435, tvistemålsloven § 172 første ledd, jf. § 180 annet ledd
X-posten AS m.fl. (advokat Ingvald Falch) mot A (advokat Per Danielsen) og A (advokat Per Danielsen) mot X-posten AS m.fl. (advokat Ingvald Falch)
straffeprosessloven §§ 440 og 435, tvistemålsloven § 172 første ledd, jf. § 180 annet ledd
X-posten AS m.fl. (advokat Ingvald Falch) mot A (advokat Per Danielsen) og A (advokat Per Danielsen) mot X-posten AS m.fl. (advokat Ingvald Falch)
Rieber-Mohn, Gjølstad, Coward, Zimmer og Schei
Saken gjaldt krav om mortifikasjon av ærekrenkelser og oppreisning i den forbindelse. Bakgrunnen var at avisen X-posten i tre reportasjer høsten 1997 tok opp skattemessige og andre økonomiske forhold i en idrettsklubb Y, der A hadde vært trener fra 1991. I to av artiklene ble søkelyset rettet mot A, hans kontrakt og godtgjørelser. Han ble blant annet beskyldt for økonomisk triksing, "snusk" og endog for grovt underslag ved bruk av falske og fiktive bilag. Nesten alle beskyldninger fremkom som referat av oppfatninger i Ys styre, som også anmeldte A til politiet. Grunnlaget for artiklene var en bokettersynsrapport fra fylkesskattekontoret, som inneholdt en god del kritikk av økonomiforvaltningen i klubben.
I herredsretten ble alle de 18 utsagn som A hadde angrepet, mortifisert. Avisen ble også dømt til å betale ham oppreisning med 100 000 kroner. En énstemmig lagmannsrett kom til at 7 av utsagnene ikke kunne mortifiseres. Et flertall kom videre til at 11 utsagn måtte mortifiseres, mens mindretallet mente at også disse utsagn var rettmessige ved at de lå innenfor ytringsfriheten. Flertallet fant ikke grunnlag for å gi dom på oppreisning, fortrinnsvis på grunn av As egen kritikkverdige opptreden. X-posten anket i mortifikasjonsspørsmålet, mens A anket i oppreisningsspørsmålet. Høyesterett tok ikke mortifikasjonskravet til følge. Samtlige 11 utsagn ble ansett for å være vernet av ytringsfriheten i EMK artikkel 10. Som en del av rettsanvendelsen tolket Høyesterett de omstridte utsagn i sammenheng med reportasjene som helhet, derunder en kommentarartikkel. De dominerende beskyldninger gjaldt en økonomisk "snuskekultur" som A sto sentralt i. Det var styrets oppfatninger som stort sett ble referert, og avisen tok forbehold om at det ikke var avklart at det var begått ulovligheter. I henhold til EMDs praksis var det sterke elementer av verdivurderinger - value judgments - i beskyldningene, noe som måtte få følger for det krav man måtte stille til faktisk belegg for disse. Kravet til faktisk belegg ble ansett oppfylt i dette tilfellet. Det ble vist til bokettersynsrapporten og den kritikkverdige opptreden A hadde utvist, særlig ved at han, til tross for en klar forpliktelse til å levere kvartalsvis dokumentasjon for utgifter, først leverte kvittering o.l. ved årets slutt. På dette punkt var han også kritisert i herredsrettens dom som lagmannsrettens flertall her hadde sluttet seg til. Videre hadde A innrømmet en rekke uregelmessigheter, blant annet hadde han sendt reiseregning både til Y og Norges Håndballforbund for reiser på samme tid.
Saken gjaldt krav om mortifikasjon av ærekrenkelser og oppreisning i den forbindelse. Bakgrunnen var at avisen X-posten i tre reportasjer høsten 1997 tok opp skattemessige og andre økonomiske forhold i en idrettsklubb Y, der A hadde vært trener fra 1991. I to av artiklene ble søkelyset rettet mot A, hans kontrakt og godtgjørelser. Han ble blant annet beskyldt for økonomisk triksing, "snusk" og endog for grovt underslag ved bruk av falske og fiktive bilag. Nesten alle beskyldninger fremkom som referat av oppfatninger i Ys styre, som også anmeldte A til politiet. Grunnlaget for artiklene var en bokettersynsrapport fra fylkesskattekontoret, som inneholdt en god del kritikk av økonomiforvaltningen i klubben.
I herredsretten ble alle de 18 utsagn som A hadde angrepet, mortifisert. Avisen ble også dømt til å betale ham oppreisning med 100 000 kroner. En énstemmig lagmannsrett kom til at 7 av utsagnene ikke kunne mortifiseres. Et flertall kom videre til at 11 utsagn måtte mortifiseres, mens mindretallet mente at også disse utsagn var rettmessige ved at de lå innenfor ytringsfriheten. Flertallet fant ikke grunnlag for å gi dom på oppreisning, fortrinnsvis på grunn av As egen kritikkverdige opptreden. X-posten anket i mortifikasjonsspørsmålet, mens A anket i oppreisningsspørsmålet. Høyesterett tok ikke mortifikasjonskravet til følge. Samtlige 11 utsagn ble ansett for å være vernet av ytringsfriheten i EMK artikkel 10. Som en del av rettsanvendelsen tolket Høyesterett de omstridte utsagn i sammenheng med reportasjene som helhet, derunder en kommentarartikkel. De dominerende beskyldninger gjaldt en økonomisk "snuskekultur" som A sto sentralt i. Det var styrets oppfatninger som stort sett ble referert, og avisen tok forbehold om at det ikke var avklart at det var begått ulovligheter. I henhold til EMDs praksis var det sterke elementer av verdivurderinger - value judgments - i beskyldningene, noe som måtte få følger for det krav man måtte stille til faktisk belegg for disse. Kravet til faktisk belegg ble ansett oppfylt i dette tilfellet. Det ble vist til bokettersynsrapporten og den kritikkverdige opptreden A hadde utvist, særlig ved at han, til tross for en klar forpliktelse til å levere kvartalsvis dokumentasjon for utgifter, først leverte kvittering o.l. ved årets slutt. På dette punkt var han også kritisert i herredsrettens dom som lagmannsrettens flertall her hadde sluttet seg til. Videre hadde A innrømmet en rekke uregelmessigheter, blant annet hadde han sendt reiseregning både til Y og Norges Håndballforbund for reiser på samme tid.