Menneskesmugling - straffutmåling
08.01.2002, 2001/1383, straffesak, anke
Utlendingsloven § 43 tredje ledd - nå fjerde ledd
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Tor-Geir Myhrer)
Utlendingsloven § 43 tredje ledd - nå fjerde ledd
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Tor-Geir Myhrer)
Flock, Matningsdal, Stabel, Bruzelius og Smith
Domfelte hadde selv kjørt 8 turer fra Gøteborg til ulike steder i Norge med gjennomsnittlig to - tre passasjerer fra Irak. Han hadde mottatt godtgjørelse med USD 150 pr. person. Ytterligere 10 turer hadde han formidlet til en bekjent, og for dette hadde han mottatt USD 50 pr. person. Straffen ble i byretten fastsatt til fengsel i 3 år og i lagmannsretten til fengsel i 2 år.
Domfeltes anke over straffutmålingen til Høyesterett ble forkastet. Høyesterett fremhevet at menneskesmugling var en alvorlig krenkelse i forhold til de personer som var gjenstand for en slik virksomhet. I tillegg var det tale om en virksomhet som undergravet de hensyn som norsk utlendingslovgivning bygget på. Maksimumsstraffen for organisert menneskesmugling etter utlendingsloven § 47 tredje ledd - nå fjerde ledd - ble i 1997 hevet fra 2 til 5 år. Lovendringen ga grunn for domstolene til å heve det generelle straffenivået for overtredelse av bestemmelsen. Når straffen ikke ble satt høyere enn til fengsel i to år som lagmannsretten hadde fastsatt, skyldtes dette at domfelte under sin forklaring for politiet hadde gitt opplysninger både om egen og andres virksomhet som bidro til opplysning av saken. Det var likevel ikke tale om et forhold som ble omfattet av straffeloven § 59 annet ledd.
Domfelte hadde selv kjørt 8 turer fra Gøteborg til ulike steder i Norge med gjennomsnittlig to - tre passasjerer fra Irak. Han hadde mottatt godtgjørelse med USD 150 pr. person. Ytterligere 10 turer hadde han formidlet til en bekjent, og for dette hadde han mottatt USD 50 pr. person. Straffen ble i byretten fastsatt til fengsel i 3 år og i lagmannsretten til fengsel i 2 år.
Domfeltes anke over straffutmålingen til Høyesterett ble forkastet. Høyesterett fremhevet at menneskesmugling var en alvorlig krenkelse i forhold til de personer som var gjenstand for en slik virksomhet. I tillegg var det tale om en virksomhet som undergravet de hensyn som norsk utlendingslovgivning bygget på. Maksimumsstraffen for organisert menneskesmugling etter utlendingsloven § 47 tredje ledd - nå fjerde ledd - ble i 1997 hevet fra 2 til 5 år. Lovendringen ga grunn for domstolene til å heve det generelle straffenivået for overtredelse av bestemmelsen. Når straffen ikke ble satt høyere enn til fengsel i to år som lagmannsretten hadde fastsatt, skyldtes dette at domfelte under sin forklaring for politiet hadde gitt opplysninger både om egen og andres virksomhet som bidro til opplysning av saken. Det var likevel ikke tale om et forhold som ble omfattet av straffeloven § 59 annet ledd.