Overføring til tvungent psykisk helsevern etter forutgående sikring.
26.08.2002, 2002/72, straffesak, anke
Straffeloven § 39 og kapittel 5 i lov 2. juli 1999 nr. 62
A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Knut H. Kallerud)
Straffeloven § 39 og kapittel 5 i lov 2. juli 1999 nr. 62
A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Knut H. Kallerud)
Oftedal Broch, Stabel, Bruzelius, Gussgard og Dolva
A ble i 1986 idømt inntil 10 års sikring bl.a. for drap begått i sinnsykdom. Senere ble sikringsbemyndigelsen forlenget med ytterligere fem år, og deretter med tre år ved dom 28. mai 2001. Denne forlengelsen ble anket til Hålogaland lagmannsrett, som forkastet anken 13. november 2001. Det ble anket videre til Høyesterett. Den 1. januar 2002 trådte lov 17. januar 1997 om strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner i kraft, jf. lov 15. juni 2001 nr. 64. For forhold av den art som saken gjaldt, trer i stedet for sikring særreaksjonen dom på overføring til psykisk helsevern i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 62 om psykisk helsevern kapittel 5. Spørsmålet for Høyesterett var dermed om det skulle gis slik dom.
Riksadvokaten innhentet ny psykiatrisk sakkyndigerklæring, hvor det fremgikk at A allerede var administrativt tvangsinnlagt etter kapittel 3 i psykisk helsevernloven. Det fremgikk videre at A klarte seg bra så lenge han fikk nødvendig medisinering, og at sykehuset planla at han skulle flytte i leilighet utenfor sykehuset, forutsatt at nødvendig oppfølging i kommunen var på plass. På bakgrunn av erklæringen anså Riksadvokaten at samfunnet var tilstrekkelig vernet gjennom sykehusets opplegg. Høyesterett var enig, særlig fordi det faglige innholdet ved overføring på dom etter kapittel 5 vil være det samme som ved tvungen innleggelse etter kapittel 3. Riktignok beholder påtalemyndigheten en sentral partsrolle etter kapittel 5, mens den ikke har slik rolle etter kapittel 3, men i det foreliggende tilfellet ble dette ansett ikke å være avgjørende. Etter den nye ordningen er det heller ikke adgang for domstolen eller kriminalomsorgen til å sette vilkår eller til å ha en sikringsbemyndigelse i beredskap, momenter som var vektlagt av de tidligere retter. Høyesterett fant etter dette at vilkåret i straffeloven § 39 for dom på overføring - "nødvendig for å verne samfunnet" - ikke var til stede.
A ble i 1986 idømt inntil 10 års sikring bl.a. for drap begått i sinnsykdom. Senere ble sikringsbemyndigelsen forlenget med ytterligere fem år, og deretter med tre år ved dom 28. mai 2001. Denne forlengelsen ble anket til Hålogaland lagmannsrett, som forkastet anken 13. november 2001. Det ble anket videre til Høyesterett. Den 1. januar 2002 trådte lov 17. januar 1997 om strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner i kraft, jf. lov 15. juni 2001 nr. 64. For forhold av den art som saken gjaldt, trer i stedet for sikring særreaksjonen dom på overføring til psykisk helsevern i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 62 om psykisk helsevern kapittel 5. Spørsmålet for Høyesterett var dermed om det skulle gis slik dom.
Riksadvokaten innhentet ny psykiatrisk sakkyndigerklæring, hvor det fremgikk at A allerede var administrativt tvangsinnlagt etter kapittel 3 i psykisk helsevernloven. Det fremgikk videre at A klarte seg bra så lenge han fikk nødvendig medisinering, og at sykehuset planla at han skulle flytte i leilighet utenfor sykehuset, forutsatt at nødvendig oppfølging i kommunen var på plass. På bakgrunn av erklæringen anså Riksadvokaten at samfunnet var tilstrekkelig vernet gjennom sykehusets opplegg. Høyesterett var enig, særlig fordi det faglige innholdet ved overføring på dom etter kapittel 5 vil være det samme som ved tvungen innleggelse etter kapittel 3. Riktignok beholder påtalemyndigheten en sentral partsrolle etter kapittel 5, mens den ikke har slik rolle etter kapittel 3, men i det foreliggende tilfellet ble dette ansett ikke å være avgjørende. Etter den nye ordningen er det heller ikke adgang for domstolen eller kriminalomsorgen til å sette vilkår eller til å ha en sikringsbemyndigelse i beredskap, momenter som var vektlagt av de tidligere retter. Høyesterett fant etter dette at vilkåret i straffeloven § 39 for dom på overføring - "nødvendig for å verne samfunnet" - ikke var til stede.