Rygga lastebil - påkjørsel med døden til følgje
03.12.2002, 2002/880, straffesak, anke
Straffelova § 239 og vegtrafikklova § 31 jf. § 3
A (advokat Edvard T. Eide) mot Den offentlege påtalemakta (førstestatsadvokat Tor-Geir Myhrer)
Straffelova § 239 og vegtrafikklova § 31 jf. § 3
A (advokat Edvard T. Eide) mot Den offentlege påtalemakta (førstestatsadvokat Tor-Geir Myhrer)
Støle, Stgabel, Lund, Tjomsland og Schei
Saka galdt påkjørsel av person med døden til følgje under rygging av lastebil. A var av lagmannsretten dømd til fengsel utan vilkår i 60 dagar for brot på straffelova § 239 første straffalternativ og vegtrafikklova § 31 første ledd jf. § 3. Anken galdt lovbruken under skyldspørsmålet, saksbehandlinga og straffutmålinga.
Anken blei forkasta. Høgsterett la til grunn at føresegna i trafikkreglanes § 11 om rygging og vending representerer ei normering av plikta til å vere aktsam for førar av motorvogn under rygging. Norma for aktsemd er streng. Rettstilstanden blei oppsummert slik: Generelt knyter det seg så vidt stor risiko til rygging at det lett vil bli statuert straffansvar ved personskade dersom skaden ikkje kan seias å vere eit resultat av ein ekstraordinær hendingsgang utanfor førarens kontroll. Endringa 15. juni 2001 av straffelova § 239 var etter førearbeida meint å omfatte "den lave uaktsomhetskategori". Denne er karakterisert ved "et øyeblikks uoppmerksomhet eller feilfordeling av oppmerksomheten", jf. avgjerda innteken i Rt. 2002 side 190. Saka fall utanfor det nedkriminaliserte området. Domsgrunnane var gode nok til å fastslå dette, og det fekk da ikkje noko å seie at lovendringa ikkje var drøfta av lagmannsretten. Det låg føre årsakssamanheng mellom den aktlause handlinga og dødsfølgja, og A burde etter omstenda ha innsett sjansen for at rygging slik ho blei gjort, kunne føre til ei dødsulykke. Straffa blei ståande uendra.
Saka galdt påkjørsel av person med døden til følgje under rygging av lastebil. A var av lagmannsretten dømd til fengsel utan vilkår i 60 dagar for brot på straffelova § 239 første straffalternativ og vegtrafikklova § 31 første ledd jf. § 3. Anken galdt lovbruken under skyldspørsmålet, saksbehandlinga og straffutmålinga.
Anken blei forkasta. Høgsterett la til grunn at føresegna i trafikkreglanes § 11 om rygging og vending representerer ei normering av plikta til å vere aktsam for førar av motorvogn under rygging. Norma for aktsemd er streng. Rettstilstanden blei oppsummert slik: Generelt knyter det seg så vidt stor risiko til rygging at det lett vil bli statuert straffansvar ved personskade dersom skaden ikkje kan seias å vere eit resultat av ein ekstraordinær hendingsgang utanfor førarens kontroll. Endringa 15. juni 2001 av straffelova § 239 var etter førearbeida meint å omfatte "den lave uaktsomhetskategori". Denne er karakterisert ved "et øyeblikks uoppmerksomhet eller feilfordeling av oppmerksomheten", jf. avgjerda innteken i Rt. 2002 side 190. Saka fall utanfor det nedkriminaliserte området. Domsgrunnane var gode nok til å fastslå dette, og det fekk da ikkje noko å seie at lovendringa ikkje var drøfta av lagmannsretten. Det låg føre årsakssamanheng mellom den aktlause handlinga og dødsfølgja, og A burde etter omstenda ha innsett sjansen for at rygging slik ho blei gjort, kunne føre til ei dødsulykke. Straffa blei ståande uendra.