Sovnet ved rattet - dødsulykke

Gussgard, Stang Lund, Utgård, Bruzelius og Aasland

Domfelte ble funnet skyldig i overtredelse av straffeloven § 239 første straffalternativ, vegtrafikkloven § 3 og § 21 første ledd for å ha kjørt en lastebil til tross for at han hadde vært så trett at han ikke var skikket til å kjøre bil. Bilen kolliderte med en personbil, og føreren av denne ble drept.

Lagmannsretten fant enstemmig bevist at han sovnet ved rattet så plutselig at det ikke var grunnlag for å bebreide ham for ikke å ha redusert farten straks eller stoppet. Lagmannsretten delte seg i synet på domfeltes aktsomhet for øvrig. Flertallet mente at det arbeidet han hadde hatt i tiden før og også på selve ulykkesdagen, hadde vært så omfattende og gjort ham så sliten, at han burde innsett at han var uskikket til å kjøre. Av flertallets premisser fremgår at domfelte i fire uker før den lørdagen da ulykken skjedde, hadde kjørt lastebil for et transportfirma og også deltatt i av- og pålessing av bilen. Gjennomgående startet han ved 07-tiden om morgen og kjørte til ca. kl. 18.00-22.00, uten "hvilepauser av normal karakter", idet han stort sett fortsatte å arbeide når han ikke kjørte. Normalt spiste han ikke mellom frokost og arbeidstidens slutt. Det ble imidlertid lagt til grunn at kjøre-og hviletidsbestemmelsene var overholdt. Etter hvert følte han seg slapp og utslitt. På ulykkesdagen kjørte han fra ca. kl. 07.30 uten frokost, bar innbo ned fra fjerde etasje og lastet dette på bilen. Etter ca. 5 timer kjørte han og deltok i avlessing, for deretter å kjøre nok et ærend før hjemtur. Ulykken skjedde da ca. kl. 16.40. Domfelte anket over rettsanvendelsen, subsidiært over straffutmålingen. Høyesterett fant ingen feil verken ved flertallets forståelse av aktsomhetskravet i § 239, slik bestemmelsen må forstås etter lovendringen 15. juni 2001, eller ved rettsanvendelsen. Ut fra den uaktsomhet det var tale om, ble straffen redusert til fengsel i 60 dager.