Straffutmåling - Legemsbeskadigelse og trusler
24.06.2002, 2002/362, straffesak, anke
Straffeloven § 229 og § 132 a
Den offentlige påtaalemyndighet (statsadvokat Anne Grøstad) mot A (advokat Arne Meltvedt)
Straffeloven § 229 og § 132 a
Den offentlige påtaalemyndighet (statsadvokat Anne Grøstad) mot A (advokat Arne Meltvedt)
Tjomsland, Utgård, Oftedal Broch, Gjølstad og Smith
A var domfelt for en legemsbeskadigelse og en etterfølgende trussel mot fornærmede for å få ham til å trekke anmeldelsen, jf. straffeloven § 132 a. Lagmannsretten fastsatte straffen til ubetinget fengsel i 90 dager. Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen. Anken var i hovedsak begrunnet i de hensyn som lå bak vedtakelsen av straffeloven § 132 a.
Høyesterett mente at en passende straff for legemsbeskadigelsen - isolert bedømt - ville vært ubetinget fengsel i 60 dager. Retten pekte i den forbindelse på at saken gjaldt et tilfelle av uprovosert skalling direkte mot fornærmedes ansikt som medførte at han brakk en tann. Høyesterett hadde ikke tidligere behandlet noen sak som gjaldt straffutmåling ved overtredelse av straffelovens § 132 a. Bakgrunnen for bestemmelsen var at bruk av trusler og vold mot vitner var et økende problem og de lovgivende myndigheter mente derfor at straffenivået for trusler og vold mot aktørene i rettssaker, burde skjerpes betydelig. I dette tilfellet måtte trusselen anses for å ligge i det nedre sjikt av anvendelsesområdet for § 132 a. Etter Høyesteretts mening måtte det imidlertid også i saker av denne karakter normalt reageres med ubetinget fengselsstraff. Og dersom domfelte også dømmes for det forholdet den opprinnelige anmeldelse gjaldt, måtte straffen for overtredelse av § 132 a medføre et merkbart tillegg i forhold til den straff som ellers ville blitt idømt. Høyesterett var enig med lagmannsretten i den betydning retten hadde tillagt overtredelsen av § 132 a ved fastsettelsen av straffen. Lagmannsrettens straffutmåling innebar - for så vidt angår trusselen - en ikke ubetydelig straffeskjerpelse i forhold til den tidligere rettstilstand. Ut fra Høyesteretts syn på legemsbeskadigelsen ble det vurdert om straffen - på 90 dagers ubetinget fengsel - burde skjerpes noe. Under en viss tvil kom imidlertid Høyesterett til at det ikke var tilstrekkelig grunn til å endre straffen.
A var domfelt for en legemsbeskadigelse og en etterfølgende trussel mot fornærmede for å få ham til å trekke anmeldelsen, jf. straffeloven § 132 a. Lagmannsretten fastsatte straffen til ubetinget fengsel i 90 dager. Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen. Anken var i hovedsak begrunnet i de hensyn som lå bak vedtakelsen av straffeloven § 132 a.
Høyesterett mente at en passende straff for legemsbeskadigelsen - isolert bedømt - ville vært ubetinget fengsel i 60 dager. Retten pekte i den forbindelse på at saken gjaldt et tilfelle av uprovosert skalling direkte mot fornærmedes ansikt som medførte at han brakk en tann. Høyesterett hadde ikke tidligere behandlet noen sak som gjaldt straffutmåling ved overtredelse av straffelovens § 132 a. Bakgrunnen for bestemmelsen var at bruk av trusler og vold mot vitner var et økende problem og de lovgivende myndigheter mente derfor at straffenivået for trusler og vold mot aktørene i rettssaker, burde skjerpes betydelig. I dette tilfellet måtte trusselen anses for å ligge i det nedre sjikt av anvendelsesområdet for § 132 a. Etter Høyesteretts mening måtte det imidlertid også i saker av denne karakter normalt reageres med ubetinget fengselsstraff. Og dersom domfelte også dømmes for det forholdet den opprinnelige anmeldelse gjaldt, måtte straffen for overtredelse av § 132 a medføre et merkbart tillegg i forhold til den straff som ellers ville blitt idømt. Høyesterett var enig med lagmannsretten i den betydning retten hadde tillagt overtredelsen av § 132 a ved fastsettelsen av straffen. Lagmannsrettens straffutmåling innebar - for så vidt angår trusselen - en ikke ubetydelig straffeskjerpelse i forhold til den tidligere rettstilstand. Ut fra Høyesteretts syn på legemsbeskadigelsen ble det vurdert om straffen - på 90 dagers ubetinget fengsel - burde skjerpes noe. Under en viss tvil kom imidlertid Høyesterett til at det ikke var tilstrekkelig grunn til å endre straffen.