Straffutmåling - sikring
06.09.2002, 2001/1427, straffesak, anke
Straffeloven §§ 267, 266, 229 jf, § 232, 228 jf. § 232, § 227 annet straffalternativ mv.
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Berit Sagfossen)
Straffeloven §§ 267, 266, 229 jf, § 232, 228 jf. § 232, § 227 annet straffalternativ mv.
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Berit Sagfossen)
Matningsdal, Stabel, Skoghøy, Floch og Lund
For totalt 103 tilfeller av ran, utpresning, legemsbeskadigelse, legemsfornærmelse, trusler - i stor utstrekning alvorlige drapstrusler mv. var A i lagmannsretten dømt til fengsel i 10 år samt 5 år sikring. Hans anke over straffutmålingen ble fremmet.
For Høyesterett nedla påtalemyndigheten påstand om at straffen i henhold til overgangsreglene for forvaring punkt 2 måtte omgjøres til forvaring i 15 år. Påstanden ble ikke tatt til følge. Etter Grunnloven § 97 forutsatte en dom på forvaring at vilkårene for sikring var oppfylt. Det eneste aktuelle alternativet var at A hadde "mangelfullt utviklede . sjelsevner". Høyesterett kom til at dette vilkåret ikke var oppfylt. Dette grunnvilkåret forutsetter at personlighetsforstyrrelsen har vist seg i ung alder - noe det ikke var bevismessig grunnlag for å legge til grunn. Høyesteretts flertall - fire dommere - kom derimot til at fengselsstraffen måtte forhøyes til 12 år. Det ble særlig vist til sakens svært omfattende omfang, at handlingene gjennomgående var langt alvorligere enn subsumsjonen kunne synes å indikere, og at en betydelig andel av utpresningene hadde et mafialignende preg. Rettsformannen kom til at straffen ikke burde skjerpes, og viste til at det var tale om domfeltes anke til praksis i slike saker der sikringsbemyndigelsen utgår.
For totalt 103 tilfeller av ran, utpresning, legemsbeskadigelse, legemsfornærmelse, trusler - i stor utstrekning alvorlige drapstrusler mv. var A i lagmannsretten dømt til fengsel i 10 år samt 5 år sikring. Hans anke over straffutmålingen ble fremmet.
For Høyesterett nedla påtalemyndigheten påstand om at straffen i henhold til overgangsreglene for forvaring punkt 2 måtte omgjøres til forvaring i 15 år. Påstanden ble ikke tatt til følge. Etter Grunnloven § 97 forutsatte en dom på forvaring at vilkårene for sikring var oppfylt. Det eneste aktuelle alternativet var at A hadde "mangelfullt utviklede . sjelsevner". Høyesterett kom til at dette vilkåret ikke var oppfylt. Dette grunnvilkåret forutsetter at personlighetsforstyrrelsen har vist seg i ung alder - noe det ikke var bevismessig grunnlag for å legge til grunn. Høyesteretts flertall - fire dommere - kom derimot til at fengselsstraffen måtte forhøyes til 12 år. Det ble særlig vist til sakens svært omfattende omfang, at handlingene gjennomgående var langt alvorligere enn subsumsjonen kunne synes å indikere, og at en betydelig andel av utpresningene hadde et mafialignende preg. Rettsformannen kom til at straffen ikke burde skjerpes, og viste til at det var tale om domfeltes anke til praksis i slike saker der sikringsbemyndigelsen utgår.