Vinningskriminalitet begått av en polititjenestemann.
29.04.2002, 2001/1467, straffesak, anke
Straffeloven §§ 270, 1.ledd nr. 1, jf 2.ledd, 256 jf. 255 1.ledd 1.straffalternativ, jf. 3.ledd
A (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Helge J. Kaasbøll) og Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Helge J. Kaasbøll) mot A (advokat Arne Meltvedt)
Straffeloven §§ 270, 1.ledd nr. 1, jf 2.ledd, 256 jf. 255 1.ledd 1.straffalternativ, jf. 3.ledd
A (advokat Arne Meltvedt) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Helge J. Kaasbøll) og Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Helge J. Kaasbøll) mot A (advokat Arne Meltvedt)
Gjølstad, Zimmer, Coward, Schei og Smith
Domfelte hadde gjort seg skyldig i bedrageri av et beløp på 11 200 kroner i forbindelse med erstatning for en skade hun hadde pådradd seg i arbeidet og underslått tre beløp på til sammen 26 151 kroner og et ur verdt ca 5 000 kroner. Pengene og uret, som hun hadde underslått, hadde vært beslaglagt av politiet i forbindelse med straffbare forhold i saker hvor hun var etterforsker.
Forhørsretten satt straffen til 5 måneders fengsel, som ble gjort betinget under henvisning til stor medieomtale og domfeltes personlige forhold. Etter påtalemyndighetens anke ble straffen av lagmannsretten fastsatt til 90 dagers fengsel, hvorav 45 dager ble gjort betinget. Både domfelte og påtalemyndigheten anket til Høyesterett. Høyesterett uttalte at det overfor slike handlinger, som er grove brudd på den tillit som er nødvendig for politiet, må reageres med ubetinget fengselsstraff, med mindre det foreligger helt særegne hensyn. Avisomtalen kunne etter praksis ikke ha nevneverdig betydning ved straffutmålingen i en slik sak, hvor man må regne med mediedekning. Heller ikke de personlige forhold i saken kunne tillegges særlig betydning. Straffen ble satt til ubetinget fengsel i 45 dager. Det var da tatt hensyn til at domfelte hadde tilstått - riktignok rett før saken var berammet til behandling i byretten - og til at hun hadde måttet forlate sitt arbeid i politiet.
Domfelte hadde gjort seg skyldig i bedrageri av et beløp på 11 200 kroner i forbindelse med erstatning for en skade hun hadde pådradd seg i arbeidet og underslått tre beløp på til sammen 26 151 kroner og et ur verdt ca 5 000 kroner. Pengene og uret, som hun hadde underslått, hadde vært beslaglagt av politiet i forbindelse med straffbare forhold i saker hvor hun var etterforsker.
Forhørsretten satt straffen til 5 måneders fengsel, som ble gjort betinget under henvisning til stor medieomtale og domfeltes personlige forhold. Etter påtalemyndighetens anke ble straffen av lagmannsretten fastsatt til 90 dagers fengsel, hvorav 45 dager ble gjort betinget. Både domfelte og påtalemyndigheten anket til Høyesterett. Høyesterett uttalte at det overfor slike handlinger, som er grove brudd på den tillit som er nødvendig for politiet, må reageres med ubetinget fengselsstraff, med mindre det foreligger helt særegne hensyn. Avisomtalen kunne etter praksis ikke ha nevneverdig betydning ved straffutmålingen i en slik sak, hvor man må regne med mediedekning. Heller ikke de personlige forhold i saken kunne tillegges særlig betydning. Straffen ble satt til ubetinget fengsel i 45 dager. Det var da tatt hensyn til at domfelte hadde tilstått - riktignok rett før saken var berammet til behandling i byretten - og til at hun hadde måttet forlate sitt arbeid i politiet.