EMK tilleggsprotokoll 7 artikkel 4 - førerkort
30.08.2002, 2002/1004, straffesak, KJÆREMÅL
EMK tilleggsprotokoll 7 artikkel 4 og straffeprosessloven § 321 sjette ledd
A (advokat Hans O. Bytingsvik) mot Den offentlige påtalemyndighet
EMK tilleggsprotokoll 7 artikkel 4 og straffeprosessloven § 321 sjette ledd
A (advokat Hans O. Bytingsvik) mot Den offentlige påtalemyndighet
Aasland, Gjølstad og Utgård
Saken, som var et kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte fremme av straffeanke, gjaldt spørsmålet om et midlertidig beslag av førerkort etter vegtrafikkloven § 33 nr. 5, forhindrer at det senere reises straffesak, jf forbudet mot dobbeltstraff i EMK Protokoll 7 artikkel 4. A var i tingretten dømt til 14 dagers fengsel for blant annet fartsoverskridelse, og hans anke til lagmannsretten ble altså nektet fremmet.
Utvalget presiserte at det i spesielle tilfeller kan tenkes at en anke til lagmannsretten reiser rettsspørsmål av en slik karakter at det må anses uforsvarlig, og dermed som en saksbehandlingsfeil, jf strpl § 321 sjette ledd, om anken nektes fremmet. Den foreliggende sak var imidlertid ikke et slikt tilfelle. Utvalget viste til at EMD i saken B mot Frankrike (avgjørelse 14.desember 1999) hadde forkastet klage fra B som åpenbart grunnløs. Bs førerkort var etter en trafikkovertredelse blitt beslaglagt for seks måneder ved administrativt vedtak. Det ble så reist straffesak mot ham, og han ble dømt til betinget fengselsstraff, bot og tap av førerkort for tre år. EMD la til grunn at straffedommen ikke var avsagt i strid med Protokoll 7 artikkel 4, og viste dels til at det midlertidige beslag av førerkortet måtte anses å ha en forebyggende og ikke en strafferettslig karakter, dels til at EMK ikke er til hinder for midlertidige forholdsregler som er berettiget av sikkerhetsmessige grunner, før det tas realitetsavgjørelse. Utvalget la til grunn at det ikke var uforsvarlig av lagmannsretten å anse det klart at spørsmålet om et beslag i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 5 må bedømmes på samme måte som i B-avgjørelsen, og kjæremålet ble forkastet.
Saken, som var et kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte fremme av straffeanke, gjaldt spørsmålet om et midlertidig beslag av førerkort etter vegtrafikkloven § 33 nr. 5, forhindrer at det senere reises straffesak, jf forbudet mot dobbeltstraff i EMK Protokoll 7 artikkel 4. A var i tingretten dømt til 14 dagers fengsel for blant annet fartsoverskridelse, og hans anke til lagmannsretten ble altså nektet fremmet.
Utvalget presiserte at det i spesielle tilfeller kan tenkes at en anke til lagmannsretten reiser rettsspørsmål av en slik karakter at det må anses uforsvarlig, og dermed som en saksbehandlingsfeil, jf strpl § 321 sjette ledd, om anken nektes fremmet. Den foreliggende sak var imidlertid ikke et slikt tilfelle. Utvalget viste til at EMD i saken B mot Frankrike (avgjørelse 14.desember 1999) hadde forkastet klage fra B som åpenbart grunnløs. Bs førerkort var etter en trafikkovertredelse blitt beslaglagt for seks måneder ved administrativt vedtak. Det ble så reist straffesak mot ham, og han ble dømt til betinget fengselsstraff, bot og tap av førerkort for tre år. EMD la til grunn at straffedommen ikke var avsagt i strid med Protokoll 7 artikkel 4, og viste dels til at det midlertidige beslag av førerkortet måtte anses å ha en forebyggende og ikke en strafferettslig karakter, dels til at EMK ikke er til hinder for midlertidige forholdsregler som er berettiget av sikkerhetsmessige grunner, før det tas realitetsavgjørelse. Utvalget la til grunn at det ikke var uforsvarlig av lagmannsretten å anse det klart at spørsmålet om et beslag i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr. 5 må bedømmes på samme måte som i B-avgjørelsen, og kjæremålet ble forkastet.