Ærekrenkelse - krav om oppreisning

Tjomsland, Flock, Stabel, Skoghøy og Schei

Ingjald Ørbeck Sørheim krevde oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-6 av TV 2 i anledning innslag i TV 2-nyhetene den 9. og 10. desember 1997. Det ble der etter hans mening ble fremsatt ærekrenkende beskyldninger mot ham i forbindelse med hans arbeide for Minnefondet etter avdøde utenriksminister Johan Jørgen Holst. Sørheim fikk medhold i kravet både i byretten og lagmannsretten. I lagmannsretten ble han - under dissens - tilkjent kr 200 000 i oppreisning av TV 2 og kr 10 000 av den daværende ansvarlige redaktør og kr 10 000 av nyhetsredaktøren. TV 2 og de to redaktørene påanket dommen til Høyesterett.

Nyhetsinnslaget den 9. desember ble innledet med følgende formulering: "Den tidligere personlige rådgiveren til Gro Harlem Brundtland, advokat Ingjald Ørbeck Sørheim, blir beskyldt for å ha tatt ut urettmessige honorarer fra Johan Jørgen Holsts minnefond." Det var enighet om at det her ble fremsatt en ærekrenkende beskyldning mot Ørbeck Sørheim som rammes av straffeloven § 247. Høyesterett kom til at utsagnet ikke skulle forstås som en beskyldning om at Ørbeck Sørheim hadde begått straffbare forhold. Heller ikke andre utsagn i reportasjene innebar etter Høyesteretts mening en slik beskyldning. Spørsmålet var om den ærekrenkende utsagnet var omfattet av ytringsfrihetsbeskyttelsen i EMK artikkel 10. Høyesterett viste til at dette berodde på en totalvurdering, hvor en rekke forhold - dels sammenvevete og dels forskjelligartede - skulle trekkes inn. Høyesterett fremhevet at den konflikten som var oppstått i Minnefondet etter avdøde utenriksminister Holst, var av meget stor almen interesse. Med den posisjon som Ørbeck Sørheim hadde i fondet, var det berettiget at søkelyset i særlig grad ble rettet mot ham. Den beskyldningen om urettmessig uttak av midler som ble gjengitt i innslagene, hadde - iallfall langt på vei - støtte i det syn som advokatfirmaet Lyng hadde inntatt. På grunn av konflikten hadde Sørheim trådt ut av dette advokatfirmaet. På denne bakgrunn kunne det etter Høyesteretts mening ikke rettes vesentlige bebreidelser mot omfanget av de undersøkelser som journalisten gjorde før reportasjen ble sendt. Ørbeck Sørheim fikk - når det særlig ble sett hen til en telefaks han mottok få timer før sending - en tilsvarsrett som han kunne og burde ha benyttet. Det kunne riktignok anføres at reportasjene i unødig grad var vinklet mot Ørbeck Sørheim personlig, og de inneholdt også enkelte unøyaktigheter. Det fremgår imidlertid av EMDs praksis at også en aggressiv og polemisk tone og visse overdrivelser er vernet av ytringsfriheten. Det gjelder riktignok en grense for hva som her aksepteres, men denne grensen var ikke overskredet i dette tilfellet. Høyesterett kom til at det ikke var grunnlag for Ørbeck Sørheims krav om tilkjennelse av oppreisning, og de ankende parter måtte derfor bli å frifinne. Etter omstendighetene ble saksomkostninger ikke tilkjent.