Avskjæring av forhandlinger i ankeinstansen.

29.04.2003, 2002/1502, sivil sak, anke
Tvistemålsloven § 378 annet ledd
Alf Olav Helgeland Godal mfl. (advokat Trygve Undem) mot Sissel T. Susort mfl. (advokat Ulf-Einar Staalesen)
Flock, Tjomsland, Stang Lund, Støle og Aasland

I en sak som i det vesentlige gjaldt spørsmålet om omfanget av en punktfesters rådighet over tomtegrunnen utenfor bolighuset, avsa Stavanger byrett dom som i det vesentlige ga festeren medhold. Grunneieren, Godal, anket dommen til Gulating lagmannsrett. Etter at begge prosessfullmektiger hadde holdt sine innledningsforedrag under ankeforhandlingen, besluttet lagmannsretten enstemmig å avskjære videre forhandlinger om anken etter tvistemålsloven § 378 annet ledd. Deretter ble avsagt dom som stadfestet byrettens dom.

Godal anket til Høyesterett over lagmannsrettens saksbehandling, bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Saksbehandlingsanken ble henvist til ankebehandling. Godal fikk ikke medhold i sitt prinsipale syn om at avskjæring etter § 378 annet ledd tidligst kunne skje etter at bevisførselen var avsluttet. Det sentrale spørsmål var om avskjæring i forhold til den ankende part må skje før motparten har holdt sitt innledningsforedrag, eller om bestemmelsen kan gis en videre forståelse, slik at avskjæring også kan skje etter at dette foredraget er avsluttet. Høyesteretts flertall, 4 dommere, bemerket at en avskjæring ut fra den videre forståelse av bestemmelsen under enhver omstendighet ikke kunne skje uten at retten på forhånd hadde gitt varsel om at den overveide en slik avskjæring, og uten at den ankende part fikk uttale seg på ny i lys av det som var anført i ankemotpartens innledningsforedrag. Videre måtte det i tilfelle være et selvsagt vilkår at retten etter å ha hørt den ankende part på ny, hadde et forsvarlig grunnlag for å anse det klart at det som ble avskåret, ikke kunne føre frem. Denne videre forståelse var ikke uforenlig med ordlyden i § 378 annet ledd, og den var klart best egnet til å ivareta det hensyn til prosessøkonomi som ligger bak bestemmelsen. På denne bakgrunn kom flertallet til at lagmannsretten ikke hadde begått saksbehandlingsfeil ved å avskjære til skade for den ankende part først etter at ankemotparten hadde holdt sitt innledningsforedrag. En dommer fant på bakgrunn av ordlyden i § 378 annet ledd og bestemmelsens forhistorie at lagmannsretten hadde begått saksbehandlingsfeil ved å avskjære på dette sene tidspunkt. Da feilen ikke kunne ha hatt betydning for resultatet, var Høyesterett enstemmig i sin konklusjon om å forkaste anken.